For laboratorie- og bildediagnostiske virksomheter

Ja, de fleste prøvesvar vises på Helsenorge. Noen ganger med utsatt innsyn for pasient.

Nei, det er kun tekstlig omtale av undersøkelsene.

På Helsenorge vises de undersøkelser som er gjort, samt ulike fritekstfelter som er selve besvarelsen. Videre vises eksempelvis prosedyrer, som at det er benyttet intravenøs kontrast. Det er oppgitt undersøkelsesdato, rekvirent og laboratorium. Der det finnes tilleggsinformasjon i rekvisisjonen som er videreført, vises dette, og tilleggsinformasjon fra laboratoriet om det finnes. Det er svarrapporter i status Endelig og Endret som vises på Helsenorge ihht. regler for utsettelse.

Helsepersonell kan se foreløpige svar i Kjernejournal, mens innbygger kun ser Endelig eller Endrede prøvesvar i Helsenorge. Helsepersonell vil også kunne se svarrapporter som er merket nektet eller utsatt innsyn for innbygger. For øvrig er visningen for innbygger tilpasset med innbygger som målgruppe, samt at det foreligger en del ordforklaringer.

I PJD kan innbygger finne pdf av svarrapporten, mens i PPS vises prøvesvar på en strukturert måte inkl enkelte ordforklaringer. For PPS så går svaret direkte til PPS fra lab/rad, men dersom den samme svarrapporten tilgjengeliggjøres via PJD, så er det rekvirerende virksomhet som tilgjengeliggjør i PJD.

Kjernejournal vil vise svarrapporter fra både private og offentlige aktører. Det er kun svarrappporter mottatt fra 12.05.25 og fremover som vises i tjenesten. Antall aktører som sender inn svarrapport vil øke gradvis. Det vil derfor ta tid før kjernejournal viser komplett lab/rad historikk.

Analyse med samme NLK kode, lik enhet og samme metode vil være trendet sammen. Visningen av undersøkelser som er trendet sammen tar høyde for at analysene kan ha forskjellige referanseområder. Det er også mulig å filtrere på utførende enhet.

Nei, det er det rekvirent som må gjøre.

Dette er noe som er automatisk ivaretatt av løsningen. Det er fagområder og gruppering i NLK, samt meldingstype som utløser automatisk utsatt innsyn. Ved oppstart er det hovedsakelig analyser knyttet til kreftdiagnostikk (patologi, bilde, tumormarkører og cellulær immunologi) som har et automatisk utsatt innsyn på 14 dager. I tillegg har genetiske prøvesvar et utsatt innsyn på 90 dager for å sikre kravet om genetisk veiledning. Utsatt innsyn beregnes fra datoen svarrapporten opprettes og sendes fra LIMS/RIS (GenDate).

Rekvirent vil kunne forkorte og/eller forlenge disse dagene i selve tjenesten, både før og etter mottatt svarrapport.

Da vil hele svarrapporten utsettes ihht den strengeste valideringen.

I standard for svarrapportering er det ikke tillatt å sende mer enn én kode pr undersøkelse/analyse, men hvis det allikevel sendes lokale koder sammen med nasjonale, vil nasjonale koder benyttes i visningen av innholdet i Kjernejournal portal.

Hvis lokale koder benyttes alene for minst én analyse i en svarrapport, vil innbyggers innsyn i Helsenorge utsettes med 14 dager.

Hvis det manuelt er satt 5 dagers utsatt innsyn for innbygger i Helsenorge, vil datoen beregnes ved mottatt endelig svarrapport. Samme dato vil gjelde for alle eventuelle endringsmeldinger.

Hvis det derimot IKKE er satt noen manuell innstilling, vil automatisk utsatt innsyn gjelde (0, 14 eller 90 dager). Ved mottak av en endringsmelding, vil dato for innbyggers innsyn beregnes på nytt, (hvis det ikke er satt en manuell dato for innsyn, i mellomtiden).

Nei.

Mistanke om feil må varsles rekvirent

Svarrapporter sendes til med bruk av HER-id 169762,
https://register.nhn.no/Ar/Tjeneste/Index/169762 med tilhørende utveksling av kvitteringsmeldinger.

En positiv AppRec betyr at innholdet i svarrapporten er i henhold til “Svarrapportering av medisinske tjenester”, og det forventes ikke at Svarrapporten skal sendes på nytt.

En positiv AppRec gir derimot ingen informasjon hvorvidt innholdet lagres i Pasientens prøvesvar eller ikke, noe som kan påvirkes av andre faktorer som f.eks. innbyggers reservasjonsrett.

Da er det feil i svarrapportens innhold, og avviket er beskrevet i AppRec. Det forventes at feilen korrigeres og svarrapporten sendes på nytt til mottatt Positiv AppRec.

Nei, det er det ikke krav om, men løsningene vil bli mer brukervennlig dersom det ikke er store forskjeller i hvordan prøvesvarene besvares. Det er opprettet et kodeverk for tekstlige resultatverdier som bør benyttes på kortere tekstlige svar. Nasjonale kodeverdier skal ikke endres.

Dette må gjøres med å sende en endringsmelding der du legger inn pasientens prøvesvar som ny kopimottaker, og en kommentar om at ny mottaker er lagt til. Det er viktig at dere setter riktig statusverdier på undersøkelsesresultatene, hvis det ikke er endringer i disse

Da blir svaret ikke tilgjengelig for helsepersonell og innbygger.

I kjernejournal vil svaret være overstryket og innholdet tatt bort.

Da blir det en Endret svarrapport hvor også den nye undersøkelsen er inkludert som et Tillegg. Innbygger får varsel i Helsenorge.

Da blir det en Endret svarrapport uten den slettede undersøkelsen. Innbygger får varsel i Helsenorge.

Dersom det foreligger en åpenbar feil i en svarrapport, kan denne slettes etter en klinisk vurdering. Dette gjelder ikke sletting basert på innbyggers ønske alene. Primærkilden må i slike tilfeller kontakte NHN kundesenter.

Henvendelsen må inneholde Meldings-ID og tidspunkt for innsending av svarrapporten fra LIMS/RIS. I tillegg må minst én av Svarrapport-ID og Rekvisisjons-ID inkluderes.

Du finner all teknisk informasjon om ID'er i svarrapporten, eller ved å benytte nasjonal visningsfil.

Det er ikke mulig å reservere en svarrapport mot lagring, etter at tilhørende rekvisisjon er sendt/svarrapport er mottatt. Slik funksjonaliteten er planlagt innført, men inntil videre kan innbygger ta kontakt med Veiledning Helsenorge for bistand.

Ja, hvis LIMS/RIS benytter PPS som kopimottaker, vil dette stå i svarrapporten, hvis ikke kan rekvirenten finne samme prøvesvar i Kjernejournal-portal.

Kjernejournal portal og Helsenorge forholder seg til det navnet som blir sendt inn fra laboratoriet og vil vise dette. Det er ikke anbefalt å endre på Norsk bruksnavn.

Nei

Metode bør angis der det er signifikant forskjell i prøvesvar som bruker samme NLK kode, men som er analysert med ulike metoder.

I utgangspunktet skal svaret skrives på en medisinsk korrekt måte og slik at rekvirent forstår. Men det er viktig å ha en bevissthet rundt at prøvesvar nå også skal deles med innbygger.

Nei LIMS/RIS bør være tilpasset slik at kopi av svarrapport som sendes til rekvirent også sendes til PPS.

Ja