Adresser

Modernisert Folkeregister (FREG) inneholder flere adressetyper, for åkunne registrere adresser knyttet til ulike formål. BrukereavFREG vil ha ulike behov og formål for å håndtere adresser. Norsk helsenett og Persontjenesten forholder seg til de adressetyper og definisjoner som er angitt i FREG.

Formålet avgjør hvilken adresse man skal bruke i ulike situasjoner, f.eks:

• Sende brev/timeinnkalling til adressen.
• Avgjøre om vedkommende tilhører et geografiskområde som gir rettigheter (og plikter) til en helsetjeneste.
• Finne en person der vedkommende mest sannsynlig oppholder seg (ambulansetjeneste/nødetat/oppsøkende virksomhet).

Adressetyper i Persontjenesten

Persontjenesten tilbyr de adressene som finnes i FREG:

• Preferert kontaktadresse
• Postadresse
• Oppholdsadresse
• Bostedsadresse
• Postadresse utland
• Delt bostedsadresse

Beskrivelse av de ulike adressetypene finner duhos Skatteetaten.

De fleste personer vil kun ha én adresse: Bostedsadresse. I enkelte tilfeller vil flere av adressetypene være utfylt for en person. Hvilke adressetyper som vil tilbys helsevirksomhetene kommer an på hvilke tilpasninger som er gjort: Alle som skal benytte data fra Persontjenesten må sikre at det gjøres tilpasninger i egne systemer, arbeidsprosesser eller begge deler for å ta den i bruk. Det er opp til hver konsument å melde inn behov for adressetypene til sin leverandør.

Adressebeskyttelse, fortrolig og strengt fortrolig adresse

FREG omfatter også informasjon om personer med adressebeskyttelse (fortrolig adresse, tidligere kalt kode 7 og strengt fortrolig adresse, tidligere kalt kode 6). Det er foreløpig besluttet å ikke ta verken fortrolige eller strengt fortrolige adresser inn i Persontjenesten. Virksomheter som har hjemmel og tjenstlig behov for å motta adresseopplysninger på personer med adressebeskyttelse fortrolig må foreløpig motta adresse fra andre instanser enn Persontjenesten. Av graderte adresser så er det kun klientadresse som kommer inn i Persontjenesten.

Brukere av Persontjenesten vil i dagens løsning kunne motta opplysninger om at en person har adressebeskyttelse, og vil da kunne utforme logiske tilbakemeldinger i sluttbrukersystemene sine, som forklarer hvorfor en person ikke har en adresse utfylt i fagsystemet.

Det er særdeles viktig å sikre at sluttbrukere ikke legger inn adresse eller annen øvrig geolokaliserende informasjon på trusselutsatte personer i fritekstfelt eller liknende.

Informasjon om vedtak om adressebeskyttelse eller endring i personopplysning

Ansvaret for korrekt registrering av gradering av adresse ligger hos de som fatter vedtak om adressebeskyttelse (Kripos og barnevernet) eller registrerer institusjonsopphold (som UDI, fengselsmyndigheter, m.fl.) i samarbeid med Skatteetaten som registerfører av FREG.

Brukere av FREG må kunne legge til grunn at alle adressetyper er gradert korrekt, og behandle personopplysningene i tråd med graderingsnivå.

Brukere av folkeregisterinformasjon har plikt til å holde segoppdatert på vedtak om adressebeskyttelse og adressegradering.

Saker vedrørende adressebeskyttelse registreres forløpende i Persontjenesten etter hvert som dette blir oppdatert i FREG. Gyldighetstidspunkt på opplysningen settes til mottakstidspunkt for meldingen, dvs. når meldingen fra Kripos/Barnevernet/UDI ble mottatt (i FREG).

Kripos har bekreftet at registreringsdato i FREG kan legges til grunn som gyldighetsdato for vedtaket. Så snart et vedtak er fattet oppdateres FREG og Persontjenesten.

Informasjonsberikelser på adresser i Persontjenesten

Persontjenesten henter inn tilleggsinformasjon fra SSB og Kartverket (Matrikkelen) for å levere ekstra informasjon på adresser sammenlignet med hva FREG leverer.

De følgende ekstra informasjonspunktene blir lagt til i Persontjenesten, på adresser av typene bostedsadresser, oppholdsadresser og delt bosted:

• Fylkesnummer, fylkesnavn
• Kommunenavn (kommunenummer kommer fra FREG)
• Bydelsnummer, bydelsnavn (for Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim)
• Grunnkretsnavn