Anbefalt prismodell for nasjonale e-helseløsninger for 2027

Betaling for drift- og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene er fastsatt i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger, kapittel 3. Prismodellen revideres og justeres årlig. Norsk helsenett har i oppdrag å gi anbefaling til prismodell innen 1.mai hvert år, og gjør dette i tett dialog med sektor.

Hver løsning har sin egen prismodell. I hovedsak viderefører vi de gjeldende fordelingsnøklene. Bortsett fra ny prismodell for pasientens prøvesvar samt justeringer i priskategorier i segmentet for øvrige aktører for Helsenettet inkludert grunndata og helseID.

Prismodellen er per dags dato kun en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det er HOD som tar endelig beslutning om prismodell etter en høringsrunde høsten 2026. Innspill på prismodellen kan gis i høringen. Endelig beslutning tas på slutten av året og trer i kraft fra 01.01.2027.

* Med øvrige aktører mener vi alle helsevirksomheter utover kommuner og regionale helseforetak, herunder ligger både private, de med offentlig driftsavtale og fylkeskommuner.

Videre omtaler vi de prismodellene hvor det er foreslått endringer i 2027.

Ny prismodell for 2027 - Pasientens prøvesvar

Bakgrunn

Pasientens prøvesvar er en ny nasjonal tjeneste for deling av medisinske prøvesvar på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Tjenesten gir en samlet oversikt over laboratorie- og radiologisvar. Ved å samle og tilgjengeliggjøre data på denne måten legges det til rette for utvikling av nye, innovative og verdiøkende tjenester. Pasientens prøvesvar vil kunne bedre kvaliteten i den helsehjelpen som ytes ved at helsepersonell får tilgang til helseopplysninger som er mer komplette, slik at beslutningsgrunnlaget for helsehjelpen blir bedre.

Vi forutsetter at pasientens prøvesvar blir innlemmet i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger fra 2027, herunder henholdsvis kjernejournal.

Anbefalt prismodell

Gitt at tjenesten foreløpig er i begrenset bruk, anbefaler Norsk helsenett å starte med en hybrid prismodell der offentlige virksomheter betaler uavhengig av faktisk bruk. Basert på oppdaterte analyser foreslås en kostnadsfordeling der regionale helseforetak dekker 60 % og kommunene 40 %. Det sendes ca. 18 millioner svarrapporter årlig, av disse sender helseforetakene ca 60% og private laboratorium ca 40%. Tilnærmet 100% av disse svarrapportene er rekvirert av primærhelsetjenesten (hovedsakelig fastleger). Modellen er enkel å administrere, gir forutsigbar finansiering og legger til rette for økt bruk over tid.

Justert prismodell for 2027 - Helsenettet inkludert Grunndata og HelseID for øvrige aktører

Bakgrunn

Kostnadene for drift og forvaltning av Helsenettet inkludert Grunndata og HelseID er fordelt mellom kommune, regionale helseforetak (RHF) og øvrige aktører med en tredjedel hver. Denne fordelingen har vært innarbeidet siden 2024 og det anbefales ingen endringer på dette for 2027.

Målet med prismodellen er å tilrettelegge for en mer hensiktsmessig fordeling av kostnadene mellom små og store helsevirksomheter i kategorien øvrige aktører. Tidligere har ikke modellen tatt høyde for om virksomheten er liten eller stor, og de små helsevirksomhetene har derfor betalt en like stor andel av kostnadene som de store. Dette ble for første gang justert i prismodellen for 2025. Ønsket er å senke terskelen for å bli medlem av Helsenettet slik at flere aktører, som foreløpig har valgt å stå utenfor, kan delta i det digitale økosystemet.

Anbefalt prismodell

Prinsippene til fordelingsnøkler basert på omsetning og filialer opprettholdes for å kunne fordele kostnadene innad i segmentet øvrige aktører.

I den anbefalte prismodellen for 2027 er det lagt inn justering av prisgrupper basert på erfaringer i evalueringsarbeidet og innspill fra aktørene. I tillegg foreslår vi at det presiseres hvilke virksomheter som defineres som kjede.

Anbefalt justering:

• Avvikle priskategori «Virksomheter som yter helsehjelp til egne ansatte/beboere»
• Opprette en ny priskategori for «Samarbeidspartnere»
• Utvide priskategori Fylkeskommuner til å inkludere «Virksomheter som forvalter og tilgjengeliggjør helseopplysninger for helseregistre»
• Presisert at lokasjoner er filialer i Brønnøysundregisteret
• Alle andre priskategorier opprettholdes som de er

Estimert pris for 2027

Det er for tidlig å estimere prisnivå for 2027 allerede etter første kvartal 2026, ettersom vi befinner oss i et overgangsår der medlemsmassen er i betydelig endring. På dette tidspunktet foreslår vi derfor to alternative prisnivåer for priskategori A (små virksomheter) basert på tilgjengelig kunnskap.

Endelig anbefaling av prisnivå i de ulike kategoriene vil bli levert til Helse og omsorgsdepartementet i august, når prognosene for medlemsgrunnlaget har bedre kvalitet. Les mer i avsnittet om presisering av medlemskap nedenfor.

* Pris er eks. mva. og er ikke indeksregulert for 2027

Forutsetninger som er lagt til grunn:

• I alternativ 1 forutsetter vi mer enn 3000 medlemmer og i alternativ 2 forutsetter vi mer enn 8000 medlemmer i priskategori A (små virksomheter).
• I priskategori B til og med D (mellomstore til ekstra store virksomheter) forutsetter vi et stabilt antall medlemmer.
• Vi forutsetter at Priskategori g) «Virksomheter som yter helsehjelp til egne ansatte/beboere» utgår fra 2027.

Presisering av medlemskap i Helsenettet

Nye nasjonale løsninger gjør at vi deler helseopplysninger på en annen måte enn før. I stedet for å utveksle helseopplysninger én til én, gjør vi dem tilgjengelige for både helsepersonell og pasienten selv – når de trenger dem. Når helseopplysninger deles mellom mange stilles det strengere krav til personvern og informasjonssikkerhet. Vi må derfor ha kontroll på hvem som deler og hvem som mottar helseopplysninger. Norsk helsenett har et ansvar for å sikre at riktige virksomheter som i henhold til dagens regelverk kan og skal være medlem i Helsenettet.

Det betyr at når helsehjelp ytes av et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap, må denne virksomheten være medlem. For mange fastleger, tannleger, psykologer, terapeuter, apotek, private sykehus og tilsvarende vil det bety en ny ordning, der den enkeltes virksomhet (selvstendignæringsdrivende) må ha eget medlemskap. Hvilke virksomheter som kan og skal være medlem i Helsenettet er regulert i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger.

2026 er et overgangsår der dagens medlemmer (for eksempel et legekontor eller en tannlegekjede) blir fakturert som før. Parallelt skal hver selvstendig virksomhet som yter helsehjelp bli medlem i Helsenettet i løpet av året (for eksempel hver selvstendignæringsdrivende fastlege, tannlege etc.). Disse fakturers først i 2027.
Fra 2027 forutsetter vi at alle virksomheter som yter helsehjelp og bruker NHN sine tjenester har eget medlemskap. På sikt vil antall medlemmer i kategori A øke, og kostnadene vil dermed fordeles på flere. Når antallet medlemmer øker vil det bidra til lavere pris per medlem i de aktuelle priskategoriene.

Vår vurdering av prismodellen

Prinsipielt mener vi at prismodellen totalt sett understøtter gjeldende mål for finansieringsmodeller og best utligner skjevheter i tidligere prismodell. Norsk helsenett benytter offentlige data fra enhetsregisteret og regnskapsregisteret i Brønnøysund og det muliggjør en kostnadseffektiv og automatisk forvaltning av modellen.

Det vektlegges at modellen er objektiv og følger i stor grad samme mønster som øvrige prismodeller ved at alle bidrar. Modellen åpner ikke opp for diskusjoner preget av subjektivitet om aktørenes bruk, nytte, osv. av Helsenettet inkludert grunndata og helseID.

Norsk helsenett ser at en videreføring av kostnadsfordelingsnøkkel mellom de tre hovedsegmentene kommune, RHF og øvrige aktører tar hensyn til en kostnadseffektiv forvaltning, forutsigbare kostnader og kunne stimulere til økt bruk. Hvert segment betaler 1/3 av forvaltnings- og driftskostnadene for Helsenettet inkludert Grunndata og HelseID.

Norsk helsenett foreslår at prinsippene til fordelingsnøkler basert på omsetning og filialer opprettholdes for å kunne fordele kostnadene innad i segmentet øvrige aktører. Vi tilnærmer oss en mer lik behandling av medlemmer ved å avvikle priskategori «Virksomheter som yter helsehjelp til egne ansatte/beboere». I tillegg til at vi innfører en ny kategori for samarbeidspartnere og utvider kategorien for fylkeskommuner til å inkludere virksomheter som forvalter og tilgjengeliggjør helseopplysninger for helseregistre

Modellen tar ikke hensyn til ulike former for omsetningsgrunnlag. En differensiering på omsetning vil være krevende å følge opp og vil endre grunnlaget i oppbyggingen av prismodellen.

Samtidig ser vi at aktører som har en omsetning som ligger mellom intervallene små, mellomstor, stor og stor + vil kunne oppleve uforutsigbarhet ved endringer i årlige omsetningstall. Det er også noen begrensninger knyttet til omsetning, herunder omsetning som ikke nødvendigvis handler om helsetjenester, eksempelvis varehandel, innskudd til å dekke husleie, annen inntekt, osv. Vi mener likevel at fordelene med denne modellen er i klar overvekt.

De overordnede diskusjoner som vi har hatt og som HOD har blitt inkludert i, omhandler primært lokasjonsbegrepet/kjede, omsetningsgrunnlag samt medlemskap og prisnivå. Anbefalingene for 2027 tydeliggjør prismodellen ytterligere. Presiseringen av hvem som skal være medlem bidrar også til en mer rettferdig fordeling av kostnadene. Tidligere kunne mange virksomheter være dekt av ett medlemskap. Dette slår likt ut for de ulike yrkesgruppene som er selvstendig næringsdrivende (som for eksempel leger, fysioterapeuter, psykologer, tannleger, kiropraktorer etc.). Det er i tillegg et ønske fra sektoren å differensiere ytterligere på de aller minste virksomhetene (priskategori a) da de med kun en ansatt og lav omsetning kategoriseres med større virksomheter. I tillegg pålegges rapporteringsplikt på privatfinansiert aktivitet til KPR/NPR. Dette er noe vi tar med oss i videre arbeid for prismodellen for 2028 når ting er mer avklart og vi har fått på plass de riktige medlemmene.