Anbefalt prismodell for Helsenettet i 2026

Med øvrige aktører mener vi alle helsevirksomheter utover kommuner og regionale helseforetak, herunder ligger både private, de med offentlig driftsavtale og fylkeskommuner.

Prismodellen revideres og justeres årlig. Norsk helsenett har i oppdrag å gi anbefaling til prismodell innen 1.mai hvert år, og gjør dette i tett dialog med sektor.

Prismodellen er per dags dato kun en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det er HOD som tar endelig beslutning om prismodell etter en høringsrunde høsten 2025. Innspill på prismodellen kan gis i høringen. Endelig beslutning tas på slutten av året og trer i kraft fra 01.01.2026.

Bakgrunn

Kostnadene for drift og forvaltning av Helsenettet inkludert Grunndata og HelseID er fordelt mellom kommune, regionale helseforetak (RHF) og øvrige aktører med en tredjedel hver. Denne fordelingen har vært innarbeidet siden 2024 og det anbefales ingen endringer på dette for 2026. RHF og kommune betaler i tillegg for de nasjonale e-helseløsningene.

Målet med prismodellen er å tilrettelegge for en mer hensiktsmessig fordeling av kostnadene mellom små og store helsevirksomheter i kategorien øvrige aktører. Tidligere har ikke modellen tatt høyde for om virksomheten er liten eller stor, og de små helsevirksomhetene har derfor betalt en like stor andel av kostnadene som de store. Dette ble for første gang justert i prismodellen for 2025. Ønsket er å senke terskelen for å bli medlem av Helsenettet slik at flere aktører, som foreløpig har valgt å stå utenfor, kan delta i det digitale økosystemet.

Anbefalt prismodell

Prinsippene til fordelingsnøkler basert på omsetning og filialer opprettholdes for å kunne fordele kostnadene innad i segmentet øvrige aktører.

I den anbefalte prismodellen for 2026 er det lagt inn justering av prisgrupper basert på erfaringer i evalueringsarbeidet og innspill fra aktørene. I tillegg foreslår vi at det presiseres hvilke virksomheter som defineres som kjede.

Anbefalt justering:

• Aktørene deles opp i seks prisgrupper, og alle får redusert pris.
• Opprette ny prisgruppe for virksomheter med omsetning over 80 millioner kroner.
• Fjerne prisgruppe for unntak for virksomheter som kun yter helsehjelp til egne ansatte/beboere.
• Fylkeskommuner får en egen kategori.

Alle priser er eks. mva. og er ikke indeksregulert.

Medlemskap i Helsenettet

Tilstrekkelig krav til sikkerhet er avgjørende for at Helsenettet kan fungere etter sitt formål; at helseopplysninger kan deles trygt, sikkert og lovlig mellom medlemmene.

Norsk helsenett forutsetter at det er de juridiske helsevirksomhetene som er medlem og betaler medlemsavgift. Ved at medlemskap har rett avtalepart legger vi til rette for at lovverket etterleves og at medlemskap forbeholdes de som faktisk har ansvar for helsedataen. Her er det et stykke arbeid som må gjøres da medlemskapet historisk sett har vært koblet til den fysiske tilknytningen (kontorfellesskapet).

På sikt vil antall medlemmer i kategori A øke, og kostnadene vil dermed fordeles på flere.

Les mer om nye medlemsvilkår her.

Vår vurdering av prismodellen

Alle prisgruppene får en redusert pris og vi får en litt mer finmasket fordeling av kostnadene ved at det opprettes en omsetningsgruppe for virksomheter med omsetning på 80 millioner kroner eller mer.

Det legges opp til en mer lik behandling av medlemmer da prisgruppen for unntak - virksomheter som yter helsehjelp til egne ansatte/beboere fjernes. Norsk helsenett anbefaler dette i stedet for å legge til flere unntak.

Modellen tar ikke hensyn til ulike former for omsetningsgrunnlag. En differensiering på grunnlag vil være manuelt krevende å følge opp.

Prinsipielt mener vi at prismodellen totalt sett understøtter gjeldende mål for finansieringsmodeller og best utligner skjevheter i tidligere prismodell. Norsk helsenett benytter offentlige data fra enhetsregisteret og regnskapsregisteret i Brønnøysund og det muliggjør en kostnadseffektiv og automatisk forvaltning av modellen. 

Det vektlegges at modellen er objektiv og følger i stor grad samme mønster som øvrige prismodeller ved at alle betaler basert på ansvar. Modellen åpner ikke opp for diskusjoner preget av subjektivitet om aktørenes bruk, nytte, etc. av Helsenettet inkludert grunndata og helseID.

Samtidig ser vi at aktører som har en omsetning som ligger mellom intervallene små, mellomstor, stor og stor + vil kunne oppleve uforutsigbarhet ved endringer i årlige omsetningstall. Det er også noen begrensninger knyttet til omsetning, herunder omsetning som ikke nødvendigvis handler om helsetjenester, eksempelvis varehandel, innskudd til å dekke husleie, annen inntekt, etc. Vi mener likevel at fordelene med denne modellen er i overvekt.