Spørsmål og svar om innføring av e-helsestandarder

Elektronisk meldingsutveksling er den viktigste samhandlingsformen mellom virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten. Standarder er en forutsetning for trygg deling og gjenbruk av informasjon mellom virksomheter som samhandler elektronisk. De obligatoriske standardene vil øke kvaliteten og effektiviteten, samt ivareta pasientens rettigheter og pasientsikkerhet bedre.

Elektronisk meldingsutveksling vil fortsatt være en viktig samhandlingsform selv om nye samhandlingsløsninger tas i bruk. Meldingsutveksling vil være en viktig del av AKSON og Helseplattformen sin løsning. Dokument- og datadeling vil bli benyttet til nye løsninger der man har slike behov, men meldingsutveksling vil fortsatt benyttes.

Virksomhetene må benytte samme versjon av en standard for at meldingsutvekslingen skal fungere. Fordi det er mange aktører i helse- og omsorgstjenesten må innføring koordineres. Hvis virksomheter som sender og mottar meldinger bruker ulike meldingstyper og -versjoner i samhandlingen kan meldingsutvekslingen stoppe opp.

En overgangsperiode er tidsrommet for innføring av en ny meldingsversjon. Perioden starter med en dato der alle skal kunne motta en gjeldende meldingsversjon. Innen sluttdato skal alle kunne sende gjeldende meldingsversjon. Etter sluttdato skal ikke andre versjoner av gjeldende melding benyttes.

Overgangsperioder med dato for mottak er satt for å sikre at alle virksomheter har gjort nødvendige systemoppgraderinger slik at de kan motta den/de meldingsstandardene som er under innføring. Det er viktig at alle forholder seg til dato satt for støtte av mottak ettersom det er enkelte EPJ-systemleverandører som kun støtter mottak av én versjon av en meldingsstandard. Dersom ikke alle virksomheter støtter mottak innen fristen som er satt i overgangsperioden kan dette føre til at meldingsutvekslingen stopper opp. Norsk helsenett ber derfor om at eventuelle forsinkelser blir informert om så tidlig som mulig.

Alle virksomheter må i tillegg forsikre seg om at de ikke tar i bruk en ny meldingsstandard (sending) før dato for mottak som er satt i overgangsperioden. Dersom ny meldingsstandard tas i bruk før dato for mottak i overgangsperioden er det ikke sikkert at mottaker støtter mottak av denne meldingen og det kan derfor ikke garanteres at den aktuelle meldingen kommer frem til mottaker.

Hvis en virksomhet vil ta i bruk en standard før overgangsperioden starter må bilaterale avtaler være inngått med samhandlende virksomheter for at man kan være trygg på at den aktuelle meldingen kommer frem til mottaker.

Nasjonal koordinert innføring er iverksatt for å sikre at virksomhetene tar i bruk standarder fastsatt av myndighetene. De nasjonale planene og besluttede datoer for innføring er basert på virksomhetenes egne planer for innføring. Den nasjonale koordinerte innføringen skal gi tilstrekkelig støtte og forutsigbarhet for at både virksomhetene og deres systemleverandører er i stand til å overholde datoer og tidsrammer som er satt.

For virksomheter som er omfattet av de nasjonale koordinerte innføringsplanene vil det i utgangspunktet ikke innvilges unntak fra disse kravene.

Bruk av mange lokale varianter kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten fordi avsender av en melding ikke kan være trygg på at mottaker kan lese hele innholdet i meldingen. Det blir vanskelig for helsepersonell å vite hvilke varianter som de skal bruke. Det blir økt kompleksitet for EPJ- leverandørene å implementere lokale varianter.

Innføring av "Overvåkning av meldingsversjoner i ebXML" (HISD 1210:2018):

https://www.ehelse.no/standardisering/standarder/overvakning-av-meldingsversjoner-i-ebxml

De nye meldingene som tas i bruk er tilpasset endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, Prioriteringsforskriften og Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten for å støtte pasientens rettigheter for helsehjelp og ivaretakelse av informasjonsplikten. Både pasient og henvisende instans skal ha informasjon om hvilke vurderinger som spesialisthelsetjenesten har gjort av henvisningen.

Bruk av de nye meldingene for henvisning vil føre til spart tid hos avsender og mottaker, fjerne bruk av papirforsendelse (Status på henvisning), samt mulighet for å inkludere vedlegg i henvisningen. Det er i tillegg forventet betydelige økonomiske gevinster hos spesialisthelsetjenesten ved innføring av melding for Viderehenvisning. "Henvisning ny tilstand" og "Status på henvisning" vil alene gi samfunnsøkonomisk gevinst på minimum 619 millioner i løpet av 10 år.

Henvisning 2.0 med Henvisning ny tilstand og Viderehenvisning samt Status på henvisning er tilgjengelig i Meldingsvalidator.

Hvis man har en bilateral avtale med mottaker som kan ta imot Henvisning 2.0 og/eller Status på henvisning, er det ingenting i veien for å ta dette i bruk. Man må allikevel benytte Henvisning 1.0 eller 1.1 for alle andre som ikke har dette innført.

Henvisning ny tilstand skal erstatte dagens henvisningsmeldinger versjon 1.0 og 1.1. Dette betyr at etter01.07.2021 skal tidligere henvisningsmeldinger ikke benyttes.

Bruk av epikrise som henvisning skal også avsluttes innen samme dato.

Se her: Standarder med likestilte versjoner, eller se Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten.

Standardene inneholder krav til etterspurt funksjonalitet. Bruk av kun en versjon ivaretar best pasientsikkerhet og er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt.

E-resept benytter i dag standardiserte tjenestetyper i deler av e-reseptsamhandlingen, men er ikke i henhold til alle deler av standarden for tjenestebasert adressering. Det er planer om at Sentral forskrivningsmodul (SFM) skal tas i bruk for e-resept med utprøving fra Q3-2020, noe som gjør bruk av tjenestebasert adressering overflødig i kommunikasjonen med e-resept. Planlagt innføring av SFM gjør at det ikke hensiktsmessig å innføre TBA for e-resept, selv om dette medfører at virksomheter i en avgrenset tidsperiode må opprettholde flere adresseringsmetoder inntil SFM er tatt i bruk.

For å sikre at en melding kommer frem til riktig mottaker, er det nødvendig med klare regler for hvordan meldinger skal adresseres. Standard for tjenestebasert adressering skal sørge for at meldinger kommer frem til korrekt mottaker og ikke forsvinner på veien mellom avsender og mottaker. Standarden understøtter regelverket knyttet til taushetsplikt og organisering av virksomheter. Ved tjenestebasert adressering vil meldinger adresseres på virksomhetsnivå i stedet for personnivå. Behov for å angi spesifikke helsepersonell ved navn gjøres gjennom bruk av kontaktopplysninger i fagmeldingen (HITS 1174:2017).

Legevakten har samme plikt til å ha et journalsystem som andre virksomheter som yter helsehjelp, jf. pasientjournalloven § 8. Leger med fastlegehjemmel eller som er tilknyttet en fastlegehjemmel, og som opptrer som legevaktslege skal ikke journalføre informasjon om pasienter som behandles i legevakten i fastlegevirksomhetens EPJ-system, med mindre det er inngått særskilt avtale om samarbeid om behandlingsrettede helseregistre, jf. pasientjournalloven § 9.

Nei, det er ikke mulig å ha flere EDI-adresser på samme installasjon av fagsystem (HER-id på tjenesteadressen din er mottaker av posten).

Ja, men dette gjelder kun i en overgangsfase, siden det KUN skal være fastleger som skal være registrert med person.

NB! Merk at dersom man har kommunikasjon med NAV og E-resept så må man ikke fjerne personbaserte oppføringer i Adresseregisteret.

Feltet kan benyttes til å spesifisere: lokalisering, tjenesteområde eller regional/nasjonal tjeneste (i form av beskrivende egennavn). Feltet skal ikke benyttes til å oppgi navn på personer.

• Dersom dere skal flytte tjenesten fra en virksomhet til en annen så kan dere ikke beholde HER-id.

• Dersom navnet på tjenesten endres, så beholdes HER-id (dette utføres av Norsk helsenett)

• Dersom en tjeneste endrer kodeverk, kan HER-id beholdes (dette utføres av Norsk helsenett)

Se veileder for registrering av private virksomheter i Adresseregisteret. (MERK! Hvordan EPJ-systemet benyttes legger føringer for hvordan registreringen i Adresseregisteret skal være).

Registrer tjenesten på vertskommunen og benytt funksjonaliteten "dekningsområde" i Adresseregisteret for å legge til de kommunene som er med i det interkommunale samarbeidet for den enkelte tjenesten. I en overgangsperiode må feltet "annen stedsangivelse" fylles ut med kommuner som inngår i samarbeidet (ikke vertskommune).

Det er kun den kommunale tjenesten som skal føres opp under kommunen. Den private fysioterapeuten må ha eget fagsystem/installasjon og egen oppføring i Adresseregisteret. (Se spørsmål; Hvordan registrerer vi tjenester på private virksomheter i Adresseregisteret).

• Alle legekontor skal ligge med egen oppføring i Adresseregisteret.

• Alle øvrige kommunale helsetjenester skal registreres under den kommunale oppføringen i AR.

• De kommunale tjenestene skal ikke være registrert som person.

Ta kontakt med din koordinator i KS kompetansenettverk for e-helse (KS e-Komp) så kan de bistå.

Adresseregisteret kan ikke benyttes som oppslagsverk for å finne ut hvor den enkelte helsearbeider jobber.

Dersom du har kommunikasjon med noen av de ovennevnte aktørene skal dagens kommunikasjonsoppsett beholdes inntil videre.