Hopp til hovedinnhold
NHN

Hensikten med å innføre flere adressetyper i FREG, er at man skal kunne registrere adresser knyttet til ulike formål.

Adresser i Persontjenesten

NHN og Persontjenesten forholder seg til de adressetyper og definisjoner som er angitt av Skatteetaten i FREG. Det er opp til hver helsevirksomhet å flagge sitt behov for adressetypene til sin leverandør, men NHN kan bidra til å forklare hvordan de ulike adressetypene skal forstås.

Hensikten med å innføre flere adressetyper i FREG, er at man skal kunne registrere adresser knyttet til ulike formål. Dette betyr at det ikke vil kunne være ett svar på hvilken adresse som skal benyttes som vil gjelde for alle: Ulike brukere av personopplysninger fra FREG vil ha ulike behov og formål for å håndtere adresser på personer.

Det er derfor viktig å avklare hva som er formålet med adressen for å kunne si noe om hvilken adresse man skal bruke i ulike situasjoner:

  • er det f.eks. å sende brev/timeinnkalling til adressen eller
  • er det å avgjøre om vedkommende tilhører et geografiske område som gir rettigheter (og plikter) til en helsetjeneste eller
  • er det å finne en person der vedkommende mest sannsynlig oppholder seg (ambulansetjeneste/nødetat/oppsøkende virksomhet)
  • eller lignende eksempler

Teksten under vil kontinuerlig oppdateres, etter hvert som vi får avklart informasjon fra Skatteetaten og høstet erfaringer fra test og produksjon. Vi tar derfor forbehold om at informasjonen under kan bli endret.

Bruk av de ulike adressetypene

Gitt at NHN ikke har erfaring fra produksjon og løpende drift av ny Persontjeneste vil vi ikke kunne beskrive og definere helt presist ulike brukstilfeller for adresser og hvordan dette vil se ut i produksjon. Det er gjort omfattende endringer i arkitekturen (og strukturen) for adresser i modernisert folkeregister (FREG) sett opp mot Det Sentrale Folkeregisteret (DSF, gammelt folkeregister faset ut oktober 2020). I tillegg er det innført nye adressetyper (oppholdsadresse, preferert kontaktadresse og delt bosted). Vi har av den grunn ingen statistikk eller innsikt fra løpende forvaltning, og må basere oss på dokumentasjonsunderlag og avklaringer fra Skatteetaten og FREG.

Det jobbes med å kartlegge ulike brukstilfeller for adresser for å kunne si noe om hvilke adressetyper som er riktig å benytte i en gitt kontekst. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt enda. Vi oppfordrer ulike konsumenter til å kartlegge egne brukstilfeller, også med tanke behov for historisk adresseinformasjon, og sende dette til .

Det vil alltid være risiko for at det kan slå feil ut å prioritere en adresse foran en annen, særlig med tanke på hva som er formålet (og behovet) for å ta i bruk adressen. Om prioriteringsrekkefølgen satt i FREG også kan gjelde for virksomheter innenfor helse- og omsorgssektoren som standard er under vurdering.

Vil Persontjenesten tilby alle adressetyper slik FREG gjør?

Persontjenesten skal være en full kopi av FREG, og vil derfor motta samtlige adressetyper fra FREG. I enkelte tilfeller vil flere av adressetypene være utfylt for en person. Hvilke adressetyper som vil tilbys helsevirksomhetene kommer an på hvilke tilpasninger som er gjort: Alle som skal benytte data fra Persontjenesten må sikre at det gjøres tilpasninger i egne systemer, arbeidsprosesser eller begge deler for å ta den i bruk.

De fleste fødselsnummer-personer vil kun ha én adresse: Bostedsadresse. Så omfanget er ikke nødvendigvis stort, men konsekvensene av bruk av feil adresse kan like fullt være store. Personer som har bodd samme sted store deler av livet, vil da kun ha en bostedsadresse utfylt. I tillegg vil det være mulig å få tilgang til historiske adresser dersom man har tjenstlig behov for dette.

Dersom en person har registrert flere ulike adressetyper, er hensikten å skille mellom reelt ulike adresser. Funksjonelt er dette et krav for å unngå duplisering av samme adresse for ulike adressetyper og risikere dårlig datakvalitet. Det ser foreløpig ut til at vil være begrenset validering eller kontroll når det registreres ny adressetype i FREG, og det kan derfor forekomme at en person har samme adresse registrert som flere ulike adressetyper.

Det er videre viktig å merke seg at hvilke adresser som kan registreres på en person avhenger av om vedkommende har fødselsnummer eller d-nummer. En person med fødselsnummer kan maksimalt ha fire gjeldende adresser samtidig; bostedsadresse, oppholdsadresse (norsk og utenlandsk), postadresse i Norge og postadresse i utlandet. Dersom fødselsnummerpersonen er et barn, kan det i tillegg ha adressetype delt bosted. Personer med d-nummer kan derimot kun ha tre gjeldende adresser til enhver tid; oppholdsadresse (kun i Norge), postadresse i Norge og postadresse i utlandet.

Preferert kontaktadresse

Preferert kontaktadresse er en ny opplysning i modernisert folkeregister. Preferert kontaktadresse er ikke en selvstendig adressetype i tillegg til de øvrige adressetypene. Preferert kontaktadresse skal være en "peker" på hvilken av de andre registrerte adressene en person kan ha i Folkeregisteret, som skal fungere som kontaktadresse for vedkommende. Det vil si at formålet med preferert kontaktadresse er postforsendelse. Hensikten med å innføre opplysningen er at konsumenter av FREG skal slippe å identifisere korrekt kontaktadresse selv, samt at innbygger på sikt selv skal styre hvor vedkommende vil motta post.

Preferert kontaktadresse kan peke til bostedsadresse, oppholdsadresse, postadresse Norge og postadresse Utland, men ikke til delt bostedsadresse.

FREG har i forbindelse med innføring av Preferert kontaktadresse, anbefalt en prioritert rekkefølge av adressetypene. Hvis innbygger ikke har sagt noe annet, er preferert kontaktadresse i prioritert rekkefølge: 1. postadresse, 2. oppholdsadresse, 3. bostedsadresse, 4. postadresse utland.

Preferert kontaktadresse er laget for å skrives på konvolutt, og er alltid en av de fire adressetypene en person kan ha. Det er viktig å være oppmerksom på at Preferert kontaktadresse vil omgjøre strukturerte adresser til ustrukturert format og lagre dette. Av den grunn er preferert kontaktadresse modellert som en egen adressetype i informasjonsmodellen i FHIR og ligger som egen adressetype i kodeverket vi har laget for dette: https://simplifier.net/Grunndata-R4/gd-address-type-duplicate-2.

Adresser, herunder Preferert kontaktadresse, er i utgangspunktet ikke taushetsbelagte opplysninger. Derimot er det unntak for adresser som er gradert etter beskyttelsesinstruksen (fortrolig og strengt fortrolig adresse, se eget avsnitt) og taushetsbelagte adresser etter folkeregisterloven (klientadresser). Preferert kontaktadresse kan være gradert som klientadresse, noe som innebærer at konsumenter som ikke har hjemmel til å hente taushetsbelagte opplysninger, ikke vil få utlevert opplysningen. Dette kan også medføre at preferert kontaktadresse kan være blank/tom i enkelte tilfeller.

Innbygger med fødselsnummer kan definere Preferert kontaktadresse ved å gi beskjed til Skatteetaten. Dersom man ikke definerer Preferert kontaktadresse, vil opplysninger om dette for personer med fødselsnummer være basert på hierarkiet som FREG har spesifisert.

Personer med d-nummer kan benytte selvbetjeningsløsning for å registrere og endre oppholdsadresse, postadresse i Norge og postadresse i utlandet. I tillegg kan personer med d-nummer velge preferert kontaktadresse via selvbetjeningsløsningen til FREG.

Postadresse

Samlebetegnelse for postadresse i Norge og postadresse i utlandet er kontaktadresse. Postadressen opprettes som en adresse for å nå noen eller noe levert per post. Postadresse er en av følgende:

  • Postboksadresse
  • Vegadresse

De norske postadressene i FREG vil være både på strukturert og ustrukturert format.

Oppholdsadresse

Oppholdsadressen er en ny adressetype i FREG. Oppholdsadressen kan være riktig å benytte dersom man ønsker å få kontakt med en person der vedkommende faktisk oppholder seg. Typisk vil studenter kunne ha en oppholdsadresse på studiestedet, men ønsker fortsatt å være bostedsregistrert (ha bostedsadresse) i foreldrehjemmet slik at studenten f.eks. kan stemme ved kommunevalget i hjemkommunen. En mulig problemstilling kan da bli om helsesektoren skal sende innkalling til time/behandling til bostedsadressen (med risiko for at man avslører taushetsbelagt informasjon til foreldre eller at pasient ikke møter til time fordi brevet måtte videresendes) eller om man skal benytte oppholdsadressen til denne korrespondansen. Oppholdsadressen kan ikke være en postboksadresse, det skal være en reell fysisk bostedsadresse.

Dokumentasjon og avklaringer vi har mottatt fra FREG så langt, indikerer at de fleste personer som har både bostedsadresse og oppholdsadresse vil være personer som er i utenrikstjeneste, i militæret, på Svalbard, eller har pendlerstatus. Disse vil få attributtet "OppholdAnnetSted" som indikerer type oppholdssted. Disse personene skal fortsatt regnes som bosatt i Norge selv om de fysisk kan oppholde seg utenfor Norge. Dette for å sikre rettigheter og plikter som er knyttet til det å være bosatt i Norge (som f.eks. medlem i folketrygden, opparbeidelse av pensjonsrettigheter, retten til å stemme ved valg, helserefusjon, betale skatt og lignende.).

Det er kun fødselsnummer-personer som kan ha "OppholdAnnetSted". Fødselsnummer-personer kan ha oppholdsadresse i Norge eller i utlandet.

En person med d-nummer vil aldri ha en bostedsadresse, siden vedkommende ikke anses som "bosatt" i Norge. Men vedkommende kan like fullt være medlem av folketrygden og oppholde seg i Norge, og dermed ha rettigheter til norske helse- og omsorgstjenester. Tidligere undersøkelser viser at det er et betydelig antall personer med d-nummer som oppholder seg i Norge over lengre tid. En d-nummer person vil da kunne ha en adresse av typen Oppholdsadresse. Denne adressen for d-nummer personer kan KUN være en norsk adresse. Dersom en d-nummerperson ønsker å registrere en utenlandsk adresse, vil denne bli av adressetype postadresse i utlandet.

Bostedsadresse

Fødselsnummerpersoner med personstatus "bosatt" vil ha en Bostedsadresse. Bostedsadressen vil f.eks. være førende for rettigheter og plikter i Norge, alt fra hvor man kan stemme ved valg, hvilken skolekrets man sokner til (og dermed hvilke skolehelsetjenester) og i hvilken bydel man skal få tilbud om hjemmetjeneste/sykehjemsplass m.v.

I noen tilfeller vil bostedsadressen kunne være av type "ukjent bosted" (i DSF/PREG definert som en spes.reg kode UFB, "uten fast bosted"). Personer som har adressetype "ukjent bosted" kan være hjemløse, men også personer som bor i campingvogn parkert på sted uten offisiell adresse eller husbåt uten fast fortøyningspunkt med kommunalt tildelt adressenummer i Matrikkelen. Disse personene vil også anses som utflyttet dersom de har hatt ukjent oppholdssted i Norge de siste to årene.

D-nummer personer er ikke "bosatt" i Norge og kan av den grunn ikke ha en Bostedsadresse. D-nummer personer som oppholder seg i Norge, kan ha en norsk Oppholdsadresse.

Postadresse utland

Dersom en person oppholder seg i utlandet, og ønsker at post fra det offentlige skal sendes til en utenlandsk adresse, kan vedkommende registrere dette hos Skatteetaten.

Delt bostedsadresse

I tillegg til adressetypene bostedsadresse, oppholdsadresse (i Norge og i utlandet), postadresse (i Norge) og postadresse i utlandet, kan et barn med fødselsnummer også ha delt fast bosted. Denne informasjonen kan registreres på barn med to foreldre som ikke bor sammen, hvor begge har foreldreansvar. Adressedelen av informasjonen tilsvarer adressen til den av foreldrene som ikke har samme bostedsadresse som barnet. Delt bostedsadresse må også inngå i vurdering av hvilke adressetyper som er relevant i en gitt situasjonen for en virksomhet i helse- og omsorgssektoren.

Informasjon om adressebeskyttelse, fortrolig og strengt fortrolig adresse

Folkeregisteret omfatter også informasjon om personer med adressebeskyttelse (fortrolig adresse, tidligere kalt kode 7 og strengt fortrolig adresse, tidligere kalt kode 6). Det er foreløpig besluttet å ikke ta verken fortrolige eller strengt fortrolige adresser inn i Persontjenesten.Virksomheter som har hjemmel og tjenstlig behov for å motta adresseopplysninger på personer med adressebeskyttelse fortrolig må foreløpig motta adresse fra andre instanser enn Persontjenesten.

Konsumenter av Persontjenesten vil i dagens løsning kunne motta opplysninger om at en person har adressebeskyttelse, og vil da kunne utforme logiske tilbakemeldinger i sluttbrukersystemene sine som forklarer hvorfor en person ikke har en adresse utfylt i fagsystemet. Det er særdeles viktig å sikre at sluttbrukere ikke legger inn adresse eller annen øvrig geolokaliserende informasjon på trusselutsatte personer i fritekstfelt o.l.

Det er per mai 2021 ikke besluttet endelig om distribusjon av adresser med beskyttelse (fortrolig-, strengt fortrolig- eller klientadresse) – eller informasjon om disse – kan skje via Persontjenesten. Dersom det besluttes en løsning for distribusjon av eller informasjon om adresser med beskyttelse via Persontjenesten, vil vi informere om dette på disse websidene.

NHN ønsker innspill mht. videre håndtering av denne type adresseinformasjon. Kontakt oss gjerne via epost til .

Informasjon om vedtak om adressebeskyttelse eller endring i personopplysning

Ansvaret for korrekt registrering av gradering av adresse ligger hos de som fatter vedtak om adressebeskyttelse (Kripos og barnevernet) eller registrerer institusjonsopphold (som UDI, fengselsmyndigheter, m.fl.) i samarbeid med Skatteetaten som registerfører av FREG.

  • Konsumenter av FREG må kunne legge til grunn at alle adressetyper er gradert korrekt, og behandle personopplysningene i tråd med graderingsnivå.
  • Sektoren har også krav om å holde seg oppdatert på at det har blitt fattet vedtak om adressebeskyttelse: Konsumenter av folkeregisterinformasjon har plikt til å være oppdatert på vedtak om adressebeskyttelse og adressegradering.

Saker vedrørende adressebeskyttelse registreres forløpende i Persontjenesten etter hvert som dette blir oppdatert i FREG. Gyldighetstidspunkt på opplysningen settes til mottakstidspunkt for meldingen, dvs. når meldingen fra Kripos/Barnevernet/UDI ble mottatt (i FREG).

Kripos har bekreftet at registreringsdato i FREG kan legges til grunn som gyldighetsdato for vedtaket.

Det er ikke unødvendig opphold mellom at vedtak fattes til FREG (og Persontjenesten) er oppdatert.

Matrikkelinformasjon

Persontjenesten vil i første omgang kun levere informasjon fra FREG og bydelsinndeling fra SSB. På sikt vil Norsk Helsenett vurdere integrasjoner mot flere kilder til personopplysninger som vil være relevante for virksomhetene i sektoren, inkludert matrikkelinformasjon.

Sist oppdatert 12. august 2021