Hopp til hovedinnhold
Meny
Driftsmeldinger

Driftsmeldinger

Gå til alle driftsmeldinger

Driftsmeldinger

Om oss

Vi er et statsforetak etablert og eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Vårt oppdrag er å levere og videreutvikle en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten.

Våre kunder og medlemmer omfatter alle helseforetakene og de private sykehusene, alle landets kommuner, alle fastleger og en rekke andre helseaktører og ulike tredjepartsleverandører.

Vi er rundt 180 ansatte og har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Tromsø og Oslo.

Våre aktiviteter finansieres gjennom medlemsavgift for tilknytning til helsenettet, statlige bevilgninger til drift av nasjonale tjenester og ulike øremerkede prosjekter, samt direkte tjenestekjøp.

Vår historie

Trygg og effektiv informasjonsflyt i helsesektoren angår oss alle.
Informasjon er kritisk – det kan stå om liv

Etter 10 år har vi kommet et godt stykke på vei, men vi er ikke i mål før alle innbyggere og behandlere sikres tilgang til den pasientinformasjonen de trenger
– når og der de trenger den.

2004 - Starten
 

2004 - Starten

Tanken om å samle helse-Norge til ett elektronisk rike oppsto mot slutten av 1990-tallet, men den offisielle jobben startet først i 2004 da de regionale helseforetakene gikk sammen og opprettet Norsk Helsenett AS. Målet var å sikre den digitale infrastrukturen og kommunikasjonen i helse- og omsorgssektoren.

Det eksisterte flere regionale helsenett før denne etableringen, og både Nordnorsk og Midt-Norsk Helsenett lå langt fremme på dette området. Dette var en av årsakene til at hovedkontoret til Norsk Helsenett ble lagt til Trondheim og driftsavdelingen til Tromsø, der de allerede hadde en komplett driftsorganisasjon med høy teknisk kompetanse.

Fakta

Ikon ansatte

I 2004 var vi 28 ansatte.

2005-2008 – Grunnmuren kommer på plass

Grunnmuren kommer på plass

De første årene handlet det om å etablere selve kjernestrukturen i helsenettet, grunnmuren. En logisk infrastruktur som muliggjorde det som kom etterpå.

Samhandling i sektoren

I tillegg startet jobben med å få alle sykehus og fastleger på nett, og å få plass et system for elektronisk meldingsutveksling samt et nasjonalt register for elektronisk adresseinformasjon – Adresseregisteret.

I starten var det store forventninger knyttet til helsenettet, men det tok lenger tid å innfri enn forventet, og brukerne etterlyste blant annet mer innhold i form av flere tjenester. Likevel knyttet stadig flere seg til helsenettet og ved utgangen av 2008 var 40 % av landets kommuner og over 90 % av allmennlegene påkoblet helsenettet.

Forventninger og skepsis

"De første årene handlet det om å få "befolket" helsenettet, at alle sykehus og fastlegekontor ble tilkoblet med så god dekning som mulig og med et minimum av tjenester. Norsk Helsenett ble møtt med både store forventninger og skepsis, og det viktigste i denne perioden var dermed å få løsninger opp raskt og å legitimere at helsenettet hadde sin rett.

Dette var en fase der mye skulle på plass samtidig, men det første hovedprosjektet var å etablere en felles nettverksinfrastruktur. I 2006 inngikk vi kontrakt med Telenor og Nordic Connect ble valgt som teknisk løsning – en løsning som alle sykehus etter hvert har knyttet seg til. Denne jobben tok betydelig lengere tid enn først antatt og overgangen ble møtt med varierende entusiasme fra aktørene rundt oss.

Tiden var preget av en enorm guts og stå-på-vilje i organisasjonen og et stort fokus på å få opp løsninger og å få ting til å virke. For min egen del var det motiverende at både kunder og eiere hadde store forventinger til oss. Jeg tror dette har preget oss som organisasjon og, ikke minst, den enkelte til å legge seg i selen for å få nye løsninger satt i drift. At Norsk Helsenett eksisterer i dag tror jeg nettopp er fordi vi som organisasjon over tid har vist at vi får ting til og at vi leverer – i takt med stadig økende kvalitets- og tilgjengelighetskrav. Hvis ikke tror jeg dessverre Norsk Helsenett hadde vært et avsluttet kapittel."

Vidar Eriksen, seksjonsleder for infrastruktur og sikkerhet, ansatt ved Norsk Helsenetts kontor i Tromsø siden starten i 2004.

Fakta

Ikon ansatte

Ved utgangen av 2008 var vi 57 ansatte ved Norsk Helsenett.

2009 – Fra AS til statsforetak

2009 – fra AS til statsforetak

2009 ble et merkeår for Norsk Helsenett. Store endringer i organisering og ledelse påvirket veien videre.

I juni lanserte daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen samhandlingsreformen som skulle bli sentral for det videre arbeidet til Norsk Helsenett. Målsettingen var å satse på forebyggende og koordinerte helsetjenester med stor vekt på bruk av IKT.

Etter initiativ fra Hanssen ble Norsk Helsenett SF stiftet av Helse- og omsorgsdepartementet i juli. I oktober samme år ble all virksomhet i Norsk Helsenett AS overdratt til det nye statsforetaket.

Motorveien som binder Helse-Norge sammen

Bjarne Håkon Hanssen Foto: Harry Wad

"Samhandlingsreformen var min kongstanke som helseminister. Jeg var genuint opptatt av et tettere samarbeid mellom de ulike leddene i helsevesenet. Min analyse var, og er, at for mange pasienter havner på sykehus eller i spesialtjenesten som ikke hadde behøvd å være der. En styrket kommunehelsetjeneste er nøkkelen for å få til en mer fornuftig samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Og vi trenger bedre kommunikasjon mellom de ulike leddene i helsetjenesten.

For å få det til måtte nivåene, både kommune og stat, henge bedre sammen på teknologi- og IT-siden. Beslutningen jeg tok var å utvikle Norsk Helsenett til å bli den motorveien som binder Helse-Norge sammen, det var visjonen. For å sette trykk på dette måtte Norsk Helsenett være et organ som helsedepartementet kunne styre, og der helseministeren hadde sterk påvirkning. I tillegg var det viktig å etablere helsenettet som et foretak fordi det åpnet en viktig mulighet: Nemlig å kunne foreta investeringer i form av låneopptak, uten å måtte vente på bevilgninger over statsbudsjettet. Det ga Norsk Helsenett et større handlingsrom.

Norsk Helsenett fikk en fin sjøsetting, men det ble en krevende tid for skuta da både rederen, altså helseministeren, og kapteinen, styreleder Grete Faremo, gikk av høsten 2009. Da min viktigste inspirator i dette arbeidet, Vidar Oma Steine, døde brått like etterpå satt det heller ingen igjen med eierskap til visjonen vår blant de ansatte. Vidar var en fantastisk byråkrat som hadde vært veldig viktig for flere helseministre og som også var svært sentral for Norsk Helsenett i denne perioden."

Bjarne Håkon Hanssen, helse- og omsorgsminister 2008-2009.

2010 – Hva nå?

2010 – Hva nå?

1. januar ble Norsk Helsenett AS avviklet og Håkon Grimstad startet i jobben som administrerende direktør for statsforetaket. Endringene som ble påbegynt i 2009 fortsatte i 2010, og en ny strategi skulle på plass. Spørsmålet var: Hvor går veien videre?

En tjenesteleverandør uten egen agenda

Håkon Grimstad Foto: Thomas Mandelid, Norsk Helsenett SF

"Min første oppgave var å få på plass en strategi for selskapet, men det første utkastet ble ikke spesielt godt mottatt i den offentlige høringen. Vi hadde prøvd å forstå hvem vi var og skulle være, og trodde at vi, Norsk Helsenett i seg selv, var viktige. Det var feil, og vi innså at vi hadde bommet helt, at det var vi som var problemet. Vi innså at vi skulle være en ren tjenesteleverandør og ikke et myndighetsorgan. Norsk Helsenett er en tilrettelegger uten en egen agenda, et verktøy som skal komme brukeren til nytte. Vi eksisterer egentlig ikke, det er oppgavene våre som eksisterer og som er av betydning.

Basert på denne erkjennelsen la vi frem en ny strategi høsten 2010, og denne ble positivt mottatt i en ny offentlig høring. Den nye retningen medførte en del endringer både i ledelsen og organisasjonen for øvrig dette året."

Håkon Grimstad, administrerende direktør Norsk Helsenett.

Fakta

Ikon ansatte

Ved utgangen av 2010 var det 81 ansatte i Norsk Helsenett.

2011 – stadig flere tjenester

2011 – stadig flere tjenester

Gradvis blir helsenettet nå fylt med det innholdet brukerne etterlyste i de første årene, samtidig blir sikkerhet og tilgjengelighet stadig viktigere stikkord i arbeidet som gjøres.

Trygge helseopplysninger

I 2011 ble HelseCSIRT (Computer Security Incident Response Team) etablert. Et kompetansesenter som primært skal drive forebyggende sikkerhetsarbeid og gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne avvik eller trusler og begrense eventuell skade.

Gunnar Johansen Foto: Thomas Mandelid, Norsk Helsenett SF

"Helsesektoren behandler store mengder personsensitive data som skal beskyttes. Derfor er sikkerhetsarbeidet svært viktig; vi skal kunne stole på at informasjonen er sikker samtidig som den må være tilgjengelig for de som har legitime behov. Vi jobber kontinuerlig for å sikre datasystemene slik at informasjon ikke kommer på avveie. Helsesektoren blir mer og mer avhengig av IKT-systemer for å behandle pasienter. Det er avgjørende at IKT-systemene er tilgjengelig til enhver tid. Helsenettet er etablert nettopp for å kunne sikre en trygg og tilgjengelig infrastruktur."

Gunnar A. Johansen, sikkerhetsanalytiker i Norsk Helsenett og leder for arbeidet med HelseCSIRT.

Helsenorge.no lanseres

Anne Grete Strøm-Erichsen Foto: Robert D. Ward

I juni ble den nasjonale helseportalen helsenorge.no lansert etter bestilling fra daværende helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen. Norsk Helsenett har vært med på å utvikle løsningen og drifter nå det som er befolkningens inngangsport til helsesektoren på Internett.

2012 – En profesjonell driftsleverandør

2012 – En profesjonell driftsleverandør

Fra 2011 til 2012 mottok Norsk Helsenett en dobling i bevilgningene, noe som gjenspeilte vår posisjon som en gradvis mer profesjonell driftsleverandør som stadig får tildelt nye oppgaver og tjenester.

Vil ha fart på meldingene

Helsedirektoratet hadde siden 2008 drevet programmet "Meldingsløftet". På initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet ble ansvaret for å få flere til å ta i bruk elektroniske meldinger overført til Norsk Helsenett fra og med 2012. Dette ble organisert i programmet "Meldingsutbredelse" som besto av totalt åtte delprosjekt. Målet var at elektronisk meldingsutveksling skulle være standard kommunikasjonsform mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen 2015.

Heidi Slagsvold Foto: Ukjent

"Fra 2012 har Norsk Helsenett hatt ansvaret for programmet Meldingsutbredelse. Målet er at alle sykehus, fastleger og kommuner skal benytte helsenettet til å utveksle pasientinformasjon. For å få dette til har vi satt i gang en rekke prosjekter som skal gjøre det enklere å ta i bruk elektroniske meldinger – og det har hatt effekt. I starten av 2012 ble det sendt om lag 240 000 medisinske meldinger i døgnet. Ved utgangen av 2014 er tallet om lag 650 000. En viktig grunn til den kraftige økningen er innføringen av E-resept i denne perioden, men vi ser også at vi lykkes med å få stadig flere aktører i helsesektoren til å ta i bruk elektroniske meldinger. I tillegg er tilbakemeldingene fra brukerne positive, de melder blant annet om tettere samhandling, færre feil og mer effektive arbeidsdager etter at de tok i bruk elektroniske meldinger."

Heidi Slagsvold, prosjektleder tjenesteproduksjon i Norsk Helsenett.

Én innbygger – én journal

I november la daværende helseminister Jonas Gahr Støre fram stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» her ved hovedkontoret til Norsk Helsenett. I meldingen tar regjeringen til orde for å innføre en elektronisk pasientjournal som følger deg gjennom hele livet, og at Norsk Helsenett vil spille en sentral rolle i dette arbeidet i årene som kommer.

Fakta

399 kommuner var tilknyttet helsenettet ved utgangen av 2012, noe som omfatter mer enn 97 prosent av landets innbyggere.

2013 – En stille revolusjon

2013 – En stille revolusjon

"Digitalisering kryper under huden på deg, stille og nesten uten at du merker det. Digitalisering endrer livene våre, måten vi jobber på og hvordan vi sameksisterer. For helse- og omsorgssektoren betyr det at pasientsikkerheten øker fordi pasientinformasjon både kan sikres bedre og gjøres mer tilgjengelig."

Håkon Grimstad, administrerende direktør Norsk Helsenett.

Nasjonal Kjernejournal

30. august 2013 lanserer Jonas Gahr Støre piloten Nasjonal Kjernejournal – en elektronisk løsning som samler viktige opplysninger om helsen din på ett sted.

Jonas Gahr Støre Foto: Lars Andreas Dybvik, Norsk Helsenett

"Ved akuttsituasjoner kan rask tilgang til viktig og relevant helseinformasjon og pasienthistorikk være avgjørende for utfallet av behandlingen. Kjernejournal skal gi helsepersonell på legevakt og i akuttmottaket på sykehuset tilgang til utvalgt og viktig informasjon om en pasient som er utsatt for et uhell eller blir akutt syk."

Daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre om Nasjonal Kjernejournal til regjeringen.no 30.08.2013.

Fakta

Kart over Norge

I løpet av 2013 ble alle landets kommuner en del av helsenettet, enten direkte eller gjennom en vertskommune eller et IKT-samarbeid som kommunen er tilknyttet.

Neste generasjon kjernenett

Forventningen om hundre prosent tilgjengelighet er etablert i befolkningen, men dagens nettinfrastruktur er ikke bygd for å levere denne typen tilgjengelighet. Arbeidet med prosjektet Neste generasjon kjernenett legger grunnlaget for å kunne levere i framtida.

Fakta

I 2013 ble det sendt 132 396 479 unike medisinske meldinger.

Fakta

Ikon ansatte

Ved utgangen av 2013 var det 136 ansatte i Norsk Helsenett.

2014 – 100 % oppetid

2014 – 100 % oppetid

Få sektorer er så sårbare for kommunikasjonssvikt som helsesektoren.

Norsk helsenett skal sørge for at brukene ser oss bare når de trenger det. Vi skal ha 100 prosent oppetid og være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Helsenettet omfatter i 2014 over 2500 helseaktører, og inkluderer offentlig og privat spesialisthelsetjeneste, nesten alle legekontor, over 700 tannleger, alle norske kommuner, alle apotek og de fleste av landets laboratorier og røntgeninstitutt.

Veien videre – strategi 2020

Trude Andresen Foto: Ukjent

"De viktigste oppgavene i årene fremover vil bli å gi befolkningen tilgang til rimelig velferdsteknologi og nettbaserte løsninger som legger til rette for mer hjemmebasert behandling og omsorg. Dette vil endre helsetjenestene, men også øke behovet for samhandling.

Utviklingen bør primært være behovsdrevet, men den vil også være teknologidrevet. Framtidas teknologi vil skape nye muligheter og dermed nye behov som vi i dag ikke kjenner.

En annen viktig oppgave er utvikling og implementering av et Neste Generasjon Kjernenett. Dette skal være et høytilgjengelig nett, en infrastruktur som sikrer at tjenestene alltid er tilgjengelig for brukerne.

I 2020 ser vi for oss at alle som har et behov for å være tilknyttet helsenettet, har blitt medlem. De sentrale gruppene som gjenstår er manuellterapeuter, fysioterapeuter, kiropraktorklinikker, optikere, ortopediske verksted, tannteknikere og dyrleger.

Vi får stadig tildelt nye oppgaver og har fortsatt et stykke å gå, men visjonen til Norsk Helsenett er tydelig – vi knytter Helse-Norge sammen."

Trude Andresen, styreleder i Norsk Helsenett fra 29.10.2014.

Bent Høie Foto: Bjørn Stuedal

"Digitalisering er et sterkt virkemiddel for at brukerne kan få reell innflytelse på egen behandling – at de blir likeverdige parter med dem som skal yte hjelpen. Fordi: Ingen skal ta avgjørelser om deg – uten med deg.

Jeg vil legge forholdene bedre til rette for at IKT blir det verktøyet vi trenger for å innfri våre ambisjoner om enkel og sikker tilgang til digitale tjenester for innbyggere og helsepersonell. Det er også viktig at data blir tilgjengelig i kvalitetsforbedring, helseovervåkning, forskning og innovasjon.

Det har vært, og er, store utfordringer på dette feltet, men bit for bit lenkes nå Helse-Norge sammen elektronisk, til det beste for pasienten.

Norsk Helsenett SF er en sentral aktør for å nå sektorens samlede målsetninger på IKT-området."

Bent Høie, helse- og omsorgsminister.

Styret

Toril Bariusdotter Ressem
Toril Bariusdotter Ressem
Styreleder
Viseadm. Direktør Innovasjon Norge
Rune Espedal
Rune Espedal
Nestleder
Styreleder i eFab as
Trude Andresen
Trude Andresen
Styremedlem
Rådmann i Øvre Eiker kommune
Herlof Nilssen
Herlof Nilssen
Styremedlem
Administrerende direktør i Helse Vest RHF
Mona Søndenå
Mona Søndenå
Styremedlem
Kommunelege og fastlege i Sør-Varanger
Gunvor Klausen
Gunvor Klausen
Styremedlem
Ansattes representant
 
Sindre Solem
Sindre Solem
Styremedlem
Ansattes representant
 

Ledelsen

Håkon Grimstad
Håkon Grimstad
Administrerende direktør
Telefon: 911 01 300
Carl-Jakob Midttun
Carl-Jakob Midttun
Direktør Økonomi- og finans
Telefon: 976 36 633
Synnøve Farstad
Synnøve Farstad
Direktør HR- og kommunikasjon
Telefon: 918 21 690
Ola Stenseth
Ola Stenseth
Divisjonsdirektør
Telefon: 936 72 400
Frode Johansen
Frode Johansen
Direktør Produkt
Telefon: 404 00 083
Axel A. Kvale
Axel A. Kvale
Direktør Arkitektur og utvikling
Telefon: 930 34 377
Lars Einar Steinsli
Lars Einar Steinsli
Direktør prosjekt
Telefon: 917 15 282