FAQ

Tjenestekonto som settes opp i fagsystem benytter fortsatt brukernavn og passord, og vil ikke bli berørt av overgang til HelseID. Det er imidlertid noen nye retningslinjer knyttet til tjenestekontoer – disse kan leses her.

Vi oppfatter at du spør om risiko for enkeltpersoner som blir pålagt å benytte BankID på mobil av sin arbeidsgiver. Vi er ikke kjent med at det er laget ROS-analyser utover det som er gjort generelt for bruk av BankID på mobil.

Ja, link til webinaret er publisert her: https://nhn.no/grunndata/prosjekt-risikoreduserende-tiltak/grunndatadagen/. Her finner du også kontaktinformasjon dersom du ønsker å få tilsendt noen av presentasjonene. 

Buypass ID på mobil kan brukes til innlogging, men du må da trykke på ID-Porten i første skjermbilde. Ta kontakt med vårt kundesenter (tlf. 24 20 00 00 eller e-post kundesenter@nhn.no) dersom du ikke kommer videre.

HelseID er ikke forbeholdt sluttbrukere som er registrert i HPR, men dersom det finnes en registrering i HPR for en gitt sluttbruker vil HelseID berike sikkerhetsbilletten (beviset på autentiseringen) med ett HPR-nummer. Sluttbrukere som ikke er helsepersonell vil kunne autentisere seg med HelseID, men det vil da ikke ligge et HPR-nummer i sikkerhetsbilletten som HelseID utsteder.

Funksjonelt sett tilbyr HelseID flere tjenester, men den mest sentrale er autentisering av sluttbrukere. Man kan få tilgang til autentiseringstjenesten i HelseID ved en direkte integrasjon mot HelseID i ett fagsystem, men tjenesten kan også konsumeres av lignende tjenester som HelseID i form av det vi kaller en identitetsføderasjon. I slike tilfeller vil ikke systemet gå direkte til HelseID for å be om en autentisering av sluttbrukeren, men via en lignende tjeneste som f.eks. kan ligge lokalt hos virksomheten som eier systemet. Vi benytter oss av åpne internasjonale standarder for å gjøre integrasjonene så enkle som mulig, og for autentiseringstjenesten benytter vi en protokoll som heter OpenID Connect.

I forbindelse med datadeling via REST-baserte API, tilbyr HelseID en sikringstjeneste som knytter sluttbrukerautentiseringen til tilgangen som gis. I noen tilfeller ønsker et API å ha en høy grad av sikkerhet rundt at de bare utleverer data til personer som har rettmessig behov til informasjonen (f.eks journalinformasjon). HelseID gir APIet muligheten til å ha en høy grad av tiltro til identiteten til sluttbrukeren som har bedt om tilgang til informasjonen som APIet eksponerer.

Det finnes en oversikt over hvilke systemer som benytter HelseID i dag, men vi har ikke strukturert det eller introdusert noen form for sertifiseringsløsning enda.

Kjernejournal kontrollerer adressesperre med Grunndata hver gang noen forsøker å åpne en pasientjournal. Derfor er det ingen forsinkelse mellom Grunndata og kjernejournal. Derimot er det inntil et døgns forsinkelse på tjenesten som heter helseindikator (det er den som ligger bak 'kjernejournal-knappen' i journalsystemene), da denne benytter adressesperre-statusen som ligger lokalt i kjernejournal (som synkroniseres daglig). Knappen kan altså vise status (har kjernejournal, har kritisk info, etc.) på en person som har fått sperret adresse, men det er ikke mulig å åpne pasientens kjernejournal.

Ved å gjøre dette så overfører du dagens bruker, til en ny personlig bruker med HelseID-innlogging, og beholder tilsvarende tilganger/rettigheter som du har i dag. Ved tilfeller der dagens brukerkonto brukes både til pålogging manuelt på register.nhn.no og i tillegg er satt opp i fagsystem (tjenestekonto), vil disse integrasjonene med fagsystem fortsatt fungere som tidligere ved hjelp av brukernavn og passord.

Merk: Det er kun èn person som kan velge å overføre eksisterende brukerkonto til ny personlig konto. Dersom det i dag er flere som benytter samme brukernavn og passord til å logge på register.nhn.no, må de resterende opprette sine egne personlige brukere. Se her for veiledning.

Alle som ønsker å logge inn manuelt på register.nhn.no må ha en egen personlig bruker med innlogging via HelseID.

Alle som skal ha nye personlige kontoer oppretter disse selv ved å gå inn på register.nhn.no, velg «Opprett ny bruker» og følg stegene. Nyopprettet personkonto vil kun få lesetilgang til Grunndata. Tilganger ut over dette må bestilles pr e-post til kundesenter@nhn.no. Disse tilgangene kan med fordel samles i én bestilling til kundesenteret hvis det er flere fra samme virksomhet som ønsker utvidede tilganger. Bestillingen må komme fra person med prokura/signaturrett for virksomheten.

Dersom det skulle skje noe med kontoen som benyttes flere steder, vil ingen av fagystemene få tilgang til registrene på Grunndata. Det betyr at all elektronisk samhandling vil stoppe opp inntil problemet er rettet. I tillegg kan det være problemer med kontoen som gjør at vi i Norsk Helsenett må stenge den midlertidig. Dette vil da også føre til at mange flere enn nødvendig mister tilgangen til registrene.

Basert på en helhetlig vurdering av risiko er det i dag kun mulig å få tilgang til Grunndataplattformen via Helsenettet. Innspill og behov fra sektoren  må håndteres og ses i sammenheng med hvilke tiltak som er mulig å gjennomføre for å oppnå akseptabel risiko.

Spørsmålet er rettet til tjenesten kjernejournal. Vi anbefaler at du leser om sikkerhet og personvern i kjernejournal på følgende side: https://helsenorge.no/kjernejournal/sikkerhet-og-personvern-i-kjernejournal

Det er avgjørende å lytte til sektorens innspill, ønsker og behov, og vi vil involvere relevante parter i prosessen. Dette inkluderer eksempelvis tidlig deltakelse i innspill- og høringsrunder, og ellers høy grad av delaktighet der dette er aktuelt.

I modernisert Grunndataplattform vil vi basere integrasjonene på HL7 og FHIR tilpasset norske forhold. Så lenge et EPJ-system er koblet til Helsenettet og følger de krav som settes til bruk av HL7 og FHIR, skal det kunne koble seg til og anvende Grunndata.

Vi mener at meldingen skyldes at du benytter en eldre versjon av Internet Explorer. Vi anbefaler å bytte til en annen nettleser.

Støtte for Internet Explorer mot registerportalen vil bli faset ut, men endelig tidsplan er ikke besluttet enda. Vi kommer tilbake med mer informasjon. 

Da vi laget ny fastlegeløsning la vi i stor grad til rette for daglig bytte av fastlege, og dermed daglig endring av fastlegelistene. Dette ville imidlertid forutsette at fastlegelistene kan hentes som en løpende endringshåndtering mellom EPJ-system og Norsk Helsenett, i stedet for dagens månedlige abonnementsutsending fra NAV. Det har vist seg å ikke være mulig rent teknisk å gjennomføre en slik endringshåndtering, da det var få av EPJ-systemene som hadde tatt i bruk den tekniske løsningen Norsk Helsenett har for dette. Dersom dette endrer seg, gjør vi en ny vurdering.

Dersom du er sikker på at kontoen som ligger i fagsystemet ditt ikke benyttes i flere fagystemer eller av andre virksomheter, trenger du ikke gjøre noe med denne. Dersom kontoen i fagystemet ditt har et personnavn f.eks. 'olanordmann', må du bestille ny tjenestekonto. Dette gjør du hos vårt kundesenter. Det er en del virksomheter som benytter samme konto og vi vil være i dialog med fagystemleverandøren din om dette. Dersom du er berørt av dette, vil du høre fra oss eller fagystemleverandøren din.

GS1 Norway er en del av en global not-for-profit organisasjon som utvikler og administrerer globale standarder for identifikasjon, kommunikasjon og sporing. Disse standardene anvendes både innen dagligvare, bygg & anlegg, offentlig sektor, samt helsesektoren. Spesialisthelsetjenesten har kommet et godt stykke på vei, og 200 kommuner har tatt i bruk GS1-standarder.

Vi vurderer å bruke GS1-standarder for Grunndata. Det ikke besluttet enda om det er naturlig at Grunndata tar en rolle her eller ikke. Bruken vil eventuelt være knyttet til sekundærnøkler (primær) for identifikasjon av virksomheter, lokasjoner, personell, og pasienter.

Nei, for kun å gjøre oppslag i Adresseregisteret trenger man ikke en personlig bruker eller å logge inn på register.nhn.no. Gå inn på register.nhn.no og trygg på Adresseregister i menyen "Velg register" oppe i høyre hjørnet.

OrgUsr-kontoen kan ikke lenger overføres til HelseID. Fra 01.12.2020 vil den ikke kunne brukes til pålogging på register.nhn.no, men den vil fortsatt være aktiv og fungere som før i fagsystemet. Opprettelse av HelseID (når man får spørsmål om det ved pålogging via OrgUsr) vil da ikke deaktivere OrgUsr kontoen i fagsystemet, kun for pålogging.

Ja, det ligger i planen og kommer om ikke altfor lenge.

Det er anbefalt at du tar backup av e-posten din før Norsk Helsenett tar over som registrar, for å unngå at du mister den gamle e-posten.

​​​​Alle våre kunder i alle segmenter, som sykehus, kommuner, fastleger, tannleger og øvrige helseaktører.​​

Bedrifter og organisasjoner kan registrere norske domenenavn. Alle abonnenter må ha norsk postadresse.

Virksomheten må være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund med en av disse organisasjonsformene.

Domenet skal overføres fra en virksomhet

• Hvis nåværende abonnent ønsker å overføre til en virksomhet med et annet organisasjonsnummer eller
• Hvis organisasjonsnummeret slettes fra Enhetsregisteret for eksempel ved nedleggelse, oppkjøp, endring av eier eller selskapsform.

Slik gjør du det:

1. Norsk Helsenett må være domeneforhandler (registrar) for domenet som det skal byttes abonnement på. Den nye abonnenten må innhente en egenerklæring. Egenerklæring og det nye organisasjonsnummeret sendes til kundesenter@nhn.no.
2. Norsk Helsenett sjekker at du representerer nåværende abonnent.
3. Norsk Helsenett sørger for overføring i systemet til Norid.
4. Du får en e-post fra Norid med beskjed om resultatet. Den nye abonnenten får beskjed fra Norsk Helsenett.

​Virksomheten som har bruksrett til et .no internettdomene er selv ansvarlig for at endringer i den informasjonen som er knyttet til domenet, når det gjelder:

• Virksomhetens foretaksnavn i Brønnøysundregistrene
• virksomhetens adresse, e-postadresse, telefonnummer eller faksnummer
• kontaktpersoners navn
• kontaktpersonenes adresse, e-postadresse,telefonummer og faksnummer​
• navnetjenere (servere) for domenet meldes til domenets registrar (Norsk HelseNett). Norsk Helsenett vil fylle ut et endringsskjema som sendes til NORID og følger opp at registreringene blir oppdatert hos NORID.

​​For virksomheter som ønsker å registrere sin bruksrett til et nytt domene med Norsk Helsenett som registrar, vil Norsk Helsenett kunne bistå med utfylling og innsending av nødvendig dokumentasjon til registrering av et nytt no-domene.

Virksomhetens juridiske kontakt må gå inn på norid.no og lese det som står under registrering av domene, og fylle ut et egenerklæringsskjema som finnes på nettsidne til NORID. Deretter kan de be Norsk Helsenett fylle ut og sende en søknad på vegne av virksomheten.

Svar kommer fra NORID via registraren (Norsk Helsenett) noen dager etter mottatt søknad. Etter et positivt svar bør virksomhetens kontaktperson gå inn på whois-databasen for .no og sjekke at virksomhetsopplysningene registrert i tilknytning til domenet stemmer. Feil i disse opplysningene kan i verets fall føre til at NORID starter sletting av domenet.

Om ønskelig, kan autentiseringskode settes på domenet. Dette er et passord som beskytter domenet mot vilkårlig flytting av domenet mellom registrarer. Dette passordet må du som eier av domenet ta vare på. I tillegg må du være pinlig nøye med å oppdater egen kontaktinformasjon. Dette fordi kontaktinformasjonen blir brukt av NORID til å sende ut engangspassord dersom du mister autentiseringskoden.

Kunder som ønsker bruksrett til et nytt .no-domene, må fylle ut og sende oss skjemaet: Registrere bruksrett nytt domene.

​​For virksomheter som allerede har bruksrett til et .no internettdomene, kan Norsk Helsenett, etter fullmakt fra virksomheten, sørge for at Norsk Helsenett overtar som registrar for dette domenet, slik at Norsk Helsenett kommer i posisjon til å levere tjenesten Domene til virksomheten.

For at Norsk Helsenett skal komme i denne posisjonen må du fylle ut og sende oss d​ette skjemaet: Bytte til Norsk Helsenett som registrar.

Det er kun tilknytningen mellom innbygger og fastlege som endres månedlig (fastlegelistene). Fastlegeløsningen har kontinuerlige oppdateringer fra Adresseregisteret, Bedriftsregisteret, Helsepersonellregisteret og Folkeregisteret, og oppdateringene vises umiddelbart i Fastlegeregisteret og inntil 8 timer senere på Helsenorge.

​​​​For å få til dette, bestiller du en helt vanlig e-postadresse fra oss. For å kunne dele en e-postadresse mellom to maskiner, må du stille inn begge maskinene til å benytte samme konto. Tjenesten for nedlasting av e-post må være IMAP.​

Feilmelding "Tidsavbrudd" kommer av at Thunderbird prøver å gå direkte mot en startside som ligger ute på Internett. Dette vil ikke fungere i Helsenettet siden kommunikasjon mot Internett må gå igjennom en proxy-server. 

Pr. dags dato er det kun mulig å benytte Microsoft Office Outlook og Mozilla Thunderbird som e-postprogram.

Nye kontoer kan bestilles ved å sende en e-post til ​kundesenter@nhn.no.

Bestillingen må gjøres av en registrert kontaktperson. Hvis du ikke vet hvem som er kontaktperson på ditt kontor, kan du få dette opplyst ved å rin​ge kundesenteret på telefon 24 20 00 00.

​Vi trenger å vite navnet på brukeren og ønsket e-postadresse.

For å aktivere automatisk svar på e-post kan du logge inn på kunde.nhn.no – her kan du definere hva som skal stå i det automatiske svaret.​​​

Klikk her for å se på veiledningen. 

Klikk her for veiledning.

Vår nye fjernhjelp 2.0-tjeneste er en medlemstjeneste som betyr at den er gratis å benytte både for våre kunder og partnere. Dette gjelder uavhengig av hvor mange brukere som skal gi fjernhjelp 2.0 og hvor mange maskiner som skal fjernstyres.

NetOp ble avviklet 26. mars 2018.

I de fleste tilfeller vil det ikke være nødvendig med noen åpninger i brannmuren. Unntaket er hvis dere har blokkert for utgående trafikk i brannmuren (rutere som er levert av Norsk Helsenett blokkerer ikke utgående trafikk). Da er man nødt til å utføre følgende åpninger:

Helsenett
IP: 91.186.92.90, port 443 og 8041

Internett:
IP: 91.186.66.22, port 443 og 8041

Når du bytter passord, må du huske å gjennomføre samme passordbytte-prosedyre som når du opprettet bruker første gang. Bytte av passord utføres i passordbytteportalen. Se detaljert veiledning om passordkrav o.l. i: Veileder – gi fjernhjelp.

Hvis du ikke har tilgang til kundeportalen, må daglig leder i din virksomhet ta kontakt med Norsk Helsenett sitt kundesenter for å få opprettet dette. Dette gjelder både den som skal gi og motta fjernhjelp 2.0. Det er mulig å delegere administratorrettighetene for kundeportalen til andre i virksomheten.

Du gir en leverandør tilgang til maskingruppen din i kundeportalen. Se Veileder - Kundeportalen for en beskrivelse på hvordan dette utføres.

For øyeblikket er ikonet for skjermbildet ScreenConnect bare synlig når du er koblet til konsoll på en maskin. Dette betyr at hvis du kobler deg til en maskin gjennom Remote Desktop (RDP), er ikonet ikke lenger synlig, da RDP oppretter en egen terminal-sesjon på maskinen.

Det er mulig for deg å forhåndsgodkjenne tilgang for dine leverandører. Se Veileder - Kundeportalen for en beskrivelse på hvordan dette utføres.

Du trenger ikke et Buypass-kort for å bruke den nye fjernhjelp 2.0-tjenesten. Tjenesten benytter Google Authenticator eller Yubikey som to-faktorautentisering.

Ja, alle som enten skal yte eller motta fjernhjelp 2.0 må enten ha signert en kunde- eller partneravtale med Norsk Helsenett.

Når det mangler fødselsnummer på en enkeltmelding er det naturlig å anta at den har gått til manuell behandling hos Skatt.

Hvis det går mer enn 72 timer uten at fødselsnummer er returnert kan jordmor ta direkte kontakt med Skatteetaten på personregisteret@skatteetaten.no. Oppfølging skjer i arbeidstiden 08-15.

I noen tilfeller når Skatt tar ut melding til manuell behandling, vil den aldri returneres i løsningen, verken i web-oversikt eller servicebus/topic.

Ja, det går fint an å gjøre. Det kan også gjøres selv om barnet allerede har blitt tildelt fødselsnummer (feil sådan) fra Skatt.

Tilgang til web-versjonen av Fødselsmeldingssystemet administreres i regionen. Nødvendig informasjon må være registret på brukeren i lokal brukerkatalog. Personer som trenger tilgang må bestille dette hos regional brukerstøtte.

Fødselsmeldingsløsningen har ikke noe eksplisitt felt for å fylle inn Erkjennelse farskap. Løsningen har kun en maskinell behandling av dette på grunnlag av mors status i Personregisteret. Hvis mor er registrert gift, blir automatisk den mannen mor er gift med ved fødselen registrert som barnets far. I alle andre tilfeller må far erklære farskap. Les mer hos Skatteetaten om Farskap og foreldreansvar.

Skatt godtar kun registrerte personer med godkjent HPR-nummer ( jordmor eller lege) som innsender av «melding om fødsel». Av den grunn kan ikke forløsende far eller ambulanse personell stå ansvarlig for elektronisk innsending av meldingen.

I følgende tilfeller er det jordmor ved fødeavdelingen/fødestue som skal sende melding om fødsel fra sykehuset: (Jordmoren som dokumenterer fødselen i fødejournal, står også ansvarlig for å sende melding om fødsel.)

• Pasient (mor) har vært ved sykehuset på ultralyd (registrert i fagsystemet)
• Ambulansepersonell var tilstede ved fødsel
• Pasienten og nyfødt kommer inn til fødeavdeling etter fødsel, til sutur, ammehjelp osv.

Hvis det er tvilstilfeller så sender foreldrene fødselsmelding selv på papir.

For å kunne registrere fødselsmeldinger i webløsningen må man ha en gyldig oppføring som jordmor eller lege i Helsepersonellregisteret (HPR). Oppføringer i Helsepersonellregisteret kan sjekkes av autorisert personell. HPR-nummeret må være oppført på brukeren i lokal brukerkatalog.

Selv om mor (og/eller far) har sperret/hemmelig adresse kan fødselen registreres digitalt som vanlig. Adresseopplysningen kommer fra Personregisteret (kopi av Folkeregisteret), og i tilfeller med sperret adresse er det ikke lagret noen faktiske adresseopplysninger som Fødselsmeldingssystemet har tilgang til. Det betyr at ved et tilfelle med sperret adresse, så vil konfidensialiteten bli ivaretatt gjennom hele meldingskjeden. Ved mottak hos Skatt har de egne rutiner for håndtering av slike meldinger.

Feltet «Sted/funksjon» skal kun benyttes til å spesifisere lokalisering, tjenesteområde eller betegnelsen på regional/nasjonal tjeneste.

Gå inn på tjenesten (en av de) og velg 'rediger'. Gå deretter ned til 'dekningsområde' og fjern kommunen som ligger der ved å klikke på krysset. Dekningsområde er ment for bruk ved interkommunalt samarbeid hvor flere kommuner samarbeider om en tjeneste og kommunens som er såkalt vertskommune (der tjenesten er registrert) skal aldri være oppført der, kun de øvrige kommunene i samarbeidet.

Virksomheten har siden selv ansvar for å komplettere informasjonen om sine kommunikasjonsparter (avsendere/mottakere) i Adresseregisteret, og å holde informasjonen oppdatert når det skjer relevante endringer i deres adresser eller sertifikater. Veiledning for ulike virksomheters registrering og vedlikehold finnes på våre nettsider.

Ta kontakt med kundesenteret om du mangler brukerkonto, passord eller ønsker hjelp med å registrere eller oppdatere informasjon.

Når en ny virksomhet tilknyttes helsenettet, gjør Norsk Helsenett følgende:

• Vi oppretter virksomheten i Adresseregisteret, med det organisasjonsnummeret vi har i vår kundeavtale med virksomheten. Navn og adresser hentes inn fra Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene - ved registrering tildeles virksomheten en unik identifikator (HER-id).
• Vi registrerer den EDI-adresse som kunden har fått i helsenettet (hvis virksomheten har kun en).
• Vi oppretter en brukerkonto som gir adgang til komplettering og vedlikehold av virksomhetens egen informasjon i Adresseregisteret (Kommunikasjonsparter (=avsendere/mottakere), EDI-adresser, sertifikatinformasjon,...).
• Vi sender kontoens brukernavn og passord til virksomhetens kontaktperson, merk at passord sendes på sms.

Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk og per post innenfor helse- og omsorgssektoren. Adresseregisteret inneholder informasjon som er egnet til å identifisere og adressere helsesektorens ulike mottakere og avsendere. Dette gjelder både ved utveksling av elektroniske meldinger og postforsendelser. Behovet for lokal forvaltning og lokale kopier med individuelle ulikheter forsvinner.

Send en e-post til kundesenter@nhn.no og informer hvilken tjeneste type som ønskes endret og hva den skal endres til.

Dersom en virksomhet har et ønske om en ny kode, kan de henvendelse sendes til meldingshjelp@ehelse.no med beskrivelse av behovet. Utvalg fortjenestetyper (hvor NHN er representert) har månedlige møter og vil der drøfte evt nye tjenestetyper.

Send en epost til kundesenter@nhn.no med begrunnelse for hvorfor denne tjenesten trengs for din virksomhet.

Ta kontakt med kundesenter@nhn.no slik at de kan få lagt til riktig tilgang på brukerkontoen.

Fra en PC som er koblet til Helsenettet gå til https://register.nhn.no/Fastlegelister/ og logg inn med egen brukerkonto.

Slik laster du ned filene du vil ha:

1. Velg de filene du vil laste ned ved å trykke på ned lille boksen til venstre for fila du vil ha. Du kan laste ned flere fra samme legekontor, og du kan se innholdet ved å trykke på print.
2. Trykk på "last ned", da vil de valgte filene blir lagret i en zip-fil. Og nedlasting vil starte.
3. Du må velge hvor du vil at zip-filen skal lagres. Det er browseren du bruker som ber deg velge dette.
4. Når du har lagret filen der du vil, kan du åpne den der du lagret den.

Det du får er en zip-fil som inneholder alle filene du ønsket å laste ned. Trenger du mer hjelp kan du se Microsoft sin hjelp med zip filer

Slik skriver du ut listene på skriver:

1. Trykk print på listen du vil skrive ut. Et nytt vindu eller tab vil åpne seg med listens innhold i utskriftsvennlig format.
2. Bruk browserens utskriftsmulighet. (Trykk Ctrl+P i IE og Chrome)
3. Følg anvisningene for å velge printer og skriv ut.

Norsk Helsenett forvalter og vedlikeholder Grunndata Webportal (https://register.nhn.no) og tilhørende register.

Det er nå kun mulig å bruke HelseID for pålogging til Grunndata webportal. Webportalen støtter per i dag siste og nest siste versjon av følgende nettlesere (dette gjelder både i test- og produksjonsmiljø);
• Microsoft Edge
• Google Chrome
• Mozilla Firefox

Dersom du opplever problemer, kan du prøve å;
• oppdatere nettleseren til nyeste versjon
• bruke en annen nettleser fra listen over

Om du allikevel opplever problemer, ta kontakt med vårt kundesenter på kundesenter@nhn.no eller tlf 24 20 00 00.

Administrator ved den enkelte virksomhet oppretter og vedlikeholder organisasjonstreet i RESH.

Private avtalespesialister kontakter Norsk Pasientregister for registrering og tildeling av RESH-id på npr@helsedir.no

Årsaken til meldinga er at det er knyttet tjenester til enhenten, siden tjenester bare skal ligge på løvnodene gir dette feil.

Problemet løses ved å deaktivere feilregistrerte tjenester på enheter som ikke er løvnode.

Nei. HelseID avgjør ikke spørsmål om tilgang til helseopplysninger eller tjenester, og avgjør heller ikke spørsmål om tjenstlig behov for tilgang til helseopplysninger. Det er tjenestetilbydere, for eksempel nasjonale e-helsetjenester, som setter krav til og utfører tilgangskontroll for tilgang til helseopplysninger. Det inkluderer å sette krav til nødvendig sikkerhetsnivå for autentisering/pålogging. Det er helsevirksomheten selv som har ansvaret for at det foreligger tjenstlig behov. HelseID bistår som mellomledd i prosessen med å autentisere brukere og beskytte underliggende e-helsetjenester.

Nei. HelseID kan ses på som en påloggingsløsning, men tjenesten introduserer ingen ny eID. Det er den enkelte helsevirksomhet sitt ansvar å sørge for at eget helsepersonell har tilgang på egnet eID. I stedet legger tjenesten til rette for gjenbruk av eID-er som allerede brukes i sektoren og som tilbys av anerkjente identitetstilbydere, slik som f.eks. BuyPass, Commfides og BankID. For tilgang til nasjonale e-helsetjenester kreves oftest eID på høyeste sikkerhetsnivå, som for tiden kun tilbys av nevnte kommersielle aktører.

BankID er en identitetstilbyder som tilbyr en måte å autentisere en bruker på, og som utsteder sin egen eID (elektronisk ID). HelseID tilbyr ingen egen eID, men tilbyr autentisering av brukere via flere ulike identitetstilbydere. Slik kan helsepersonell (evt. helsevirksomheter) selv velge om de vil benytte BankID, eller en annen identetitetstilbyder/eID som HelseID støtter.

Støtte for ulike identitetstilbydere, og ikke bare BankID for eksempel, er en viktig egenskap ved HelseID, da ulike e-helsetjenester og helsevirksomheter støtter eller foretrekker bruk av ulike eID-er.

ID-porten er en felles innloggingsløsning for mange offentlige tjenester på tvers av offentlig sektor. ID-porten brukes av av alle innbyggere i Norge. HelseID er en felles innloggingsløsning for helsesektoren spesifikt, som brukes av virksomheter og ansatte i sektoren. Den underliggende teknologien i HelseID er ganske lik ID-porten, men det er noen viktige tilleggsmekanismer som gjør at HelseID egner seg bedre for helsesektoren:

• HelseID er tilgjengelig både på internett og direkte i Helsenettet, et lukket nett for helsesektoren. Det gjør integrasjon og kommunikasjon med andre tjenester og helsevirksomheter i Helsenettet enklere. ID-porten driftes kun på det åpne internettet, og det kreves brannmur-åpninger eller proxy-oppsett for å nå denne tjenesten fra Helsenettet.
• HelseID muliggjør engangspålogging (forutsetter tekniske integrasjoner) på tvers av e-helsetjenester og fagsystemer, og bidrar dermed til en mer effektiv arbeidshverdag for helsepersonell. Helsepersonell kan enklere få tilgang til nødvendig informasjon, selv om de jobber i flere helsevirksomheter. HelseID bidrar dermed til effektiv utnyttelse av arbeidskraft i sektoren.
• Med HelseID vil helsepersonell få tilgang til e-helsetjenester på tvers av sektoren uavhengig av hvilken identitetstilbyder (innloggingsmetode) de benytter. Med HelseID kan man i dag bruke enkelte, og i fremtiden flere, sektorinterne identitetstilbydere og som ikke er tilgjengelige via ID-porten.
• HelseID bidrar til bedre informasjonssikkerhet ved å berike autentiseringsinformasjonen som brukes i tilgangsstyring.
• Som eneste aktør gjør HelseID oppslag i nasjonale registre (f.eks. HPR og PREG) på helsepersonell som forespør tilgang til en tjeneste, samt kobler sammen informasjon om helsepersonell med helsevirksomheten de jobber i. Dette er ikke mulig via ID-porten.
• HelseID gir tjenestetilbydere mulighet til å etablere individuelle begrensninger på hvem/hva som kan få tilgang til sin(e) tjeneste(r), for eksempel avhengig av helsepersonellets rolle, aktuell helsevirksomhet eller aktuelt system

HelseID er en tjeneste tilgjengelig i Helsenettet og på internett. Norsk Helsenett drifter HelseID og tjenesten er forbeholdt virksomheter som er medlemmer av Helsenettet og deres ansatte. Tjenesten gir økt tillit til at informasjonssikkerheten ivaretas når virksomheter og ansatte i helsesektoren samhandler digitalt. HelseID bidrar på denne måten til at helseopplysninger kan deles på en sikker og enkel måte.

Helse ID tilbyr funksjonalitet for pålogging (autentisering av identitet for helsepersonell, systemer og virksomheter) og sikring av tjenestetilbyderes API-er (autorisering av teknisk tilgang). Denne funksjonaliteten kan brukes som en viktig del av tilgangsstyring og -kontroll hos de ulike virksomhetene i sektoren.

Ta kontakt med oss på kundesenter@nhn.no dersom du har noen spørsmål knyttet til HelseID.

HelseID muliggjør* en enklere og bedre brukeropplevelse for helsepersonell i form av engangspålogging mellom systemer og gjenbruk av innloggingsdetaljer på tvers av systemer og virksomheter. Dette bidrar til både bedre ressursutnyttelse og pasientsikkerhet, ved at helsepersonell kan bruke mer tid på pasientbehandling og mindre tid på innlogging til systemer. Dette bidrar til at Helsepersonell får tilgang til riktig informasjon til rett tid, som er et viktig helsepolitisk mål.

* Forutsetter tekniske integrasjoner, primært hos helsevirksomheter og i fagsystemer.

HelseID gjør det enklere for helsevirksomheter å samhandle digitalt. Dette gir bedre tilgang til helseopplysninger, som igjen øker kvaliteten i helsetjenesten og pasientsikkerheten. Dette skjer blant annet ved at:

• HelseID bidrar til forbedret informasjonssikkerhet gjennom:

- standardisering og forenkling av hva som skal til for å oppnå tilstrekkelig tillit mellom aktørene som ønsker å utveksle informasjon.

- å berike autentiseringsinformasjonen som brukes i tilgangsstyring.

• Som eneste aktør i sektoren gjør HelseID oppslag i nasjonale registre (f.eks. HPR og PREG) på helsepersonell som ber om tilgang, samt kobler sammen informasjon om helsepersonell med helsevirksomheten de jobber i. HelseID støtter flere identitetstilbydere og systemleverandører, noe som gir valgmuligheter og åpner for gjenbruk av eksisterende identitetsløsninger og systemer i en helsevirksomhet.
• Det forventes at HelseID etter hvert vil benyttes i alle nasjonale e-helseløsninger og at sektoren gradvis tar tjenesten mer og mer i bruk. Derfor kan det etter hvert ventes at bruk av HelseID blir en forutsetning for tilgang til sentrale helseopplysninger.
• HelseID bidrar til bedre ressursutnyttelse i helsevirksomheten, ved at helsepersonell bruker mindre tid på innlogging til systemer, og mer tid på pasientbehandling.

HelseID tilbyr per i dag bruk av Commfides, BuyPass og BankID. Disse tilbyr autentisering på høyeste sikkerhetsnivå, noe som er viktig for tilgang til helseopplysninger og nye e-helsetjenester. ID-porten og identitetstilbydere formidlet via denne tjenesten er også tilgjengelig i HelseID, inkludert nevnte BankID.

Det jobbes for tiden med å introdusere sektorinterne identitetstilbydere, slik som de regionale helseforetakenes egne identitetsløsninger. Helse Midt sin løsning er allerede i produksjon, og vi har dialog med Helse Sør-Øst om deres løsning. Merk at sektorinterne identitetsløsninger normalt ikke anses å være på høyeste sikkerhetsnivå, som ofte er påkrevd av tjenestetilbydere for tilgang til helseopplysninger.

Vi forventer en økning av sektorinterne identitetstilbydere i HelseID i fremtiden, da dette både er effektivt og ressursbesparende for den enkelte helsevirksomhet og sektoren som helhet. Foreløpig er det imidlertid enkelte tekniske og juridiske utfordringer som må løses (f.eks. tilpasning til eIDAS-regelverket), før dette vil kunne få stor utbredelse.

HelseID støtter Internett Explorer 11 og nyere (ikke i "kompabilitetsvisning"), samt Edge, Chrome, Safari og Firefox. Det gjøres ikke testing mot andre nettlesere per i dag.

Støtten som beskrevet over gjelder i utgangspunktet både for vanlige nettlesere på en datamaskin (systemnettlesere) og for nettlesere integrert og kamuflert i fagsystemer (integrerte nettlesere). Bildet av hva som støttes og ikke er imidlertid noe mer komplisert for integrerte nettlesere.Derfor oppfordrer vi fagsystemleverandører om å ta kontakt med oss på kundesenter@nhn.no for nærmere detaljer ved behov.

Merk også at de enkelte identitetstilbyderne kan ha egne kompatbilitetsgarantier. For eksempel er det kjent at Commfides for tiden ikke støtter bruk av Firefox.

Hvordan man integrerer ulike systemer med HelseID, avhenger av hva slags type integrasjon det er snakk om. For de aller fleste helsevirksomheter er behovet å bruke HelseID for pålogging til nasjonale eller andre virksomheters e-helsetjenester/helseopplysninger, slik som f.eks. kjernejournal. I den sammenhengen er det primært helsevirksomhetenes systemleverandører som trenger å forholde seg til hvordan man teknisk integrerer med HelseID. Helsevirksomheter må sørge for å engasjere sine systemleverandører i dette arbeidet.

Det er nødvendig at utviklingsteam som skal jobbe med HelseID-integrasjon har kunnskap om protokollene OpenID Connect og OAuth 2.0. Et godt sted å starte er dokumentasjonsportalen.

I tillegg finnes det mer inngående teknisk dokumentasjon om tjenesten på:

• https://helseid.readthedocs.io/no/latest/index.html
• https://github.com/HelseID

Ta kontakt med oss på kundesenter@nhn.no hvis du har spørsmål eller se forøvrig vår side om hvordan ta i bruk HelseID.

Helsepersonell trenger ikke å foreta seg noe spesielt for å ta i bruk tjenesten, utover å ha tilgang på en elektronisk identitet (eID) utstedt av en identitetstilbyder som HelseID støtter. Slik eID kan være fremskaffet privat eller via arbeidsgiver.

For å få tilgang til nasjonale e-helsetjenester kreves typisk en eID som kan autentiseres på høyeste sikkerhetsnivå, som for tiden kun utstedes av BankID, BuyPass og Commfides. Dette kan for helsevirksomheter medføre behov for å inngå avtale med en identitetstilbyder om eID-tjenester. I tillegg må helsevirksomheter be sine systemleverandører om å integrere støtte for HelseID og aktuelle e-helsetjenester i fagsystemer.

For å ta i bruk HelseID, må helsevirksomheten typisk gå i dialog med egen systemleverandør av elektronisk pasientjournal (EPJ). HelseID jobber tett med systemleverandører for å sikre kompatibilitet med våre tjenester. Det er opp til den enkelte systemleverandør hvordan de ruller ut støtte for HelseID (og tilhørende e-helsetjenester som krever/støtter HelseID).

Les mer om hvordan komme i gang med HelseID her: https://nhn.no/helseid/kom-i-gang-med-helseid/

• Kan vi stole på at helsepersonell som ber om innsyn i helseopplysninger er den vedkommende gir seg ut for å være?
• Er vedkommende autorisert som helsepersonell (f.eks. lege)?
• Har vedkommende tjenstlig behov for å behandle aktuelle helseopplysninger?
• Vet vi hvilken virksomhet forespørselen kommer fra?

Disse spørsmålene kan ingen enkeltaktører som forvalter og vurderer tilgang til helseopplysninger i den digitale samhandlingen mellom virksomheter, svare på alene. Informasjon må derfor utveksles mellom aktørene på en måte som gjør at mottakeren av informasjon kan stole på at den er ekte og presis.

HelseID bidrar til å belyse flere av spørsmålene nevnt over, og slik at aktørene som samhandler kan stole på informasjonen de mottar. Konkret gjør HelseID dette ved:

• standardisering og teknisk utveksling av autentiseringsinformasjon mellom aktørene
• reduksjon i antall kontaktflater og tillitsrelasjoner aktørene må forholde seg til ved digital samhandling
• å berike autentiseringsinformasjonen som utveksles ved oppslag i nasjonale registre som HPR og PREG. HelseID er den eneste aktøren i helsesektoren som gjør dette. Oppslag i PREG gjør det for eksempel mulig å verifisere om en bruker er autorisert helsepersonell.

• Sjekk at du bruker en støttet nettleser (Internett Explorer 11 eller nyere, Edge, Chrome, Safari eller Firefox)
• Sjekk at tiden er stilt korrekt på din maskin
• Systemleverandører og tjenestetilbydere som opplever generelle problemer med innlogging via HelseID, kan kontakte oss på kundesenter@nhn.no
• Helsevirksomheter som opplever innloggingsproblemer må ta kontakt med sin aktuelle systemleverandør
• Helsepersonell og andre sluttbrukere som opplever innloggingsproblemer må ta kontakt med sin lokale IT-organisasjon.

Nei, Forskrivningsmodulen (FM) krever ikke bruk av HelseID, men på sikt ønsker vi at oppslag mot kjernejournal fra FM benytter HelseID. Ta kontakt på so.godkjenningsprosess@nhn.no dersom du har spørsmål knyttet til integrasjon med FM.

På sikt, ja. Det pågår for tiden utviklingsarbeid og pilottesting av integrasjon mellom HelseID og kjernejournal, og det er ventet at kjernejournal vil basere seg på denne typen integrasjon i fremtiden. Les mer om kjernejournal på https://www.nhn.no/kjernejournal/. Ta kontakt på kundesenter@nhn.no dersom du har spørsmål knyttet til teknisk integrasjon med kjernejournal.

Ja. Sentral Forskrivningsmodul (SFM) krever bruk av HelseID. Les mer om SFM på https://ehelse.no/prosjekt/sentral-forskrivningsmodul. Ta kontakt på so.godkjenningsprosess@nhn.no dersom du har spørsmål knyttet til integrasjon med SFM.

Det er per i dag enkelte aktører i helsesektoren som prøver ut bruk av egen identitet i HelseID. Vår kapasitet til oppfølging er for tiden begrenset, og vi anbefaler derfor i første omgang bruk av de identitetstilbyderne som allerede er kvalifisert for tjenesten.

Dersom du lurer på om din organisasjon kan være en identitetstilbyder i HelseID, ta kontakt med HelseID på kundesenter@nhn.no.

I utgangspunktet koster det ikke noe å bruke HelseID for helsepersonell. Merk imidlertid at det kan påløpe transaksjonskostnader fra identitetstilbyderen som benyttes, men dette vil avhenge av den kommersielle avtalen helsevirksomheten har inngått med sin identitetstilbyder.

Dersom helsepersonell bruker en "privat eID", dvs. en eID som vedkommende har fremskaffet selv, slik som f.eks. "BankID på mobil", kan det også påløpe transaksjonskostnader. Bruk av privat eID i jobbsammenheng bør avklares med arbeidsgiver, da dette praktiseres eller kan oppfattes ulikt blant ulike arbeidstakere. Eventuell bruk av privat eID og implikasjonene av det, er noe den enkelte helsevirksomhet og helsepersonell må avklare seg imellom. HelseID oppfordrer hverken til, eller fraråder slik bruk, men støtter dette teknisk.

Bruk av HelseID for helsevirksomheter inngår for tiden i medlemsavgiften i Helsenettet. Det betyr at virksomheter må være medlem av Helsenettet eller være godkjent tredjepart i Helsenettet for å bruke HelseID. Mer om kostnaden for medlemskap i Helsenettet finner du her: https://nhn.no/helsenettet/prisoversikt/

Det vil imidlertid kunne påløpe indirekte kostnader for den enkelte helsevirksomhet når de tar i bruk HelseID. Typisk er kostnader forbundet med å tilgjengeliggjøre egnet eID på tilstrekkelig sikkerhetsnivå til eget helsepersonell, eventuelle tekniske integrasjoner som må gjøres (typisk via eksterne systemleverandører), samt eventuelle faste eller variable kostnader fra identitetstilbyderne som benyttes.

Dersom ID-porten (via HelseID) brukes i autentiseringsprosessen vil det kunne tilkomme et transaksjonsgebyr fra ID-porten dersom virksomhetens bruk (tilknyttet org.nr.) overstiger 200 000 transaksjoner i året. Mer om kostnader ved bruk av ID-porten på https://samarbeid.difi.no/felleslosninger/id-porten

HelseID bidrar til bedre informasjonssikkerhet i den digitale samhandlingen mellom virksomheter ved å standardisere og forenkle hva som skal til for å oppnå tilstrekkelig tillit mellom aktørene som ønsker å utveksle informasjon. (Se punkt 1.2 over for mer om HelseIDs rolle i etablering av tillit i digital samhandling).

HelseID beriker autentiseringsinformasjon som brukes i tilgangsstyring. Som eneste aktør gjør HelseID oppslag i nasjonale registre (f.eks. HPR og PREG) på helsepersonell som forespør tilgang til en tjeneste, samt kobler sammen informasjon om helsepersonell med helsevirksomheten de jobber i.

Tjenesten bygger på på anerkjente sikkerhetskonsepter og åpne standarder, og har et dedikert og spesialisert forvaltningsmiljø i Norsk Helsenett som gjør at tjenesten holdes relevant og sikker.

HelseID løser flere sentrale utfordringer knyttet til digital samhandling og informasjonssikkerhet, men fritar ikke den enkelte virksomhet fra sitt selvstendige ansvar. Det er den enkelte virksomhet i sektoren som har endelig ansvar for å ivareta informasjonssikkerhet, basert på lover, forskrifter og Normen.

Sammen med buypasskortet fikk du et brev med din pin-kode.

Dersom du har egenvalgt pin-kode eller dersom buypasskortet er låst, må du bruke puk-kode som står på samme brev for å låse opp kortet via buypass.no.

Har du ikke har brevet? Kontakt Buypass på telefon 22 70 13 00 eller via www.buypass.no for videre hjelp.

Bruk av hjemmekontorløsningen inngår som en del av medlemsavgiften.

Små og mellomstore organisasjoner (SMO) og kommuner. SMO-segmentet omfatter blant andre allmennleger, manuellterapeuter, tannleger, bandagister m.fl. Virksomheter tilknyttet via kommunalt nett er blant annet allmennleger m.fl.

Av kapasitetshensyn tilbyr vi kun støtte for:

• Versjon 10.15.3 / 10.15.4 / 10.15.5 / 10.15.6 / 10.15.7 Catalina "Catalina" (støttes kun med tilpasning beskrevet i installasjonsveileder del 2 Hjemme-Mac)

For å kunne signere fra journalsystemet ditt, må du bruke et RDP-program som har sertifikatstøtte. Microsoft Remote Desktop versjon 10 har dette, programmet kan lastes ned gratis fra App Store.

Det er også mulig å benytte hjemmekontor basert på Windows gjennom å installere dette i BootCamp eller Windows Parallels på din Mac.

Følgende versjoner av Windows fungerer med hjemmekontorløsningen:

• Windows 10
• Windows 8

For å benytte lokal utskrift, gjelder følgende kriterier: Skriveren må være tilknyttet via USB (ikke nettverksskriver). Skriverens drivere må være installert på datamaskinen på jobb.

Bestill nye kontoer via kundeportal 

Dersom dere har tjenesten fra før, kan daglig leder eller godkjent kontaktperson i virksomheten bestille nye kontoer ved å sende en e-post til kundesenter@nhn.no.

Oppgi navn, mobilnummer og gjerne privat e-post til personen som skal ha konto.

I forbindelse med innstalasjon av hjemmekontor innstaleres versjon 6.1.1.21 av Buypass sin programvare. Denne må nedgraderes til en annen versjon. Se egen veiledning.

Virksomheten din kan ha brannmur som blokkerer trafikken fra join.nhn.no. Da kan du oppleve tekniske problemer som for eksempel at

• du ikke får koblet opp en videosamtale
• du ser bare bilde, men har ikke lyd
• du har bare lyd, men ser ikke bilde

Her er informasjon om nødvendige brannmuråpninger som IT-avdelingen/IT-tekniker i virksomheten din trenger:

Vi anbefaler en båndbredde på minimum 10 mbit/s for å gjennomføre et stabilt videomøte.

Brukerveiledning for hvordan å opprette grupperom i join.nhn.no.

Ja, du kan bruke join.nhn.no til pasientkonsultasjoner. Husk dette:

• Både du og pasienten ringer inn til det samme virtuelle møterommet. Pasienten må få nummeret fra deg.
• Du må bruke PIN-kode når du møter pasienter i virtuelle møterom. Da er du den eneste som kan låse rommet og slippe andre inn
• Du må låse rommet slik at andre ikke kommer inn i samtalen. Dersom en annen pasient ringer inn før tiden, avslår du anropet

Ja. Gå til join.nhn.no. Skriv inn navnet ditt. Klikk på Video og tast inn følgende testnummer: 998112. Følg instruksjonene på skjermen.

Nei, alle dokumenter som tilgjengeliggjøres i løsningen strømmes i sanntid til kjernejournal. Dette innebærer at ingen dokumenter lagres i kjernejournal. Så snart sesjonen er avsluttet vil ikke dokumenter eller øvrig informasjon være tilgjengelig i kjernejournal.

Alle innbyggere inngår i prøveperioden, unntatt pasienter som har valgt å blokkere sin besøkshistorikk i kjernejournal. For denne gruppen vil journaldokumenter være utilgjengelige for helsepersonell i utprøvingsperioden. Ønsker innbygger at helsepersonell skal ha tilgang til sine journaldokumenter via kjernejournal, må pasienten oppheve blokkeringen av sin besøkshistorikk.

Gjør som før, vær ryddig, objektiv og faglig. De dokumenttypene som vil deles i kjernejournal har også tidligere blitt delt med annet helsepersonell, via brev eller elektronisk melding. Du trenger ikke gjøre noe annerledes når du oppretter, skriver eller lager, men må være oppmerksom på at dokumentene vil være tilgjengelige for annet helsepersonell via kjernejournal fra det tidspunkt du godkjenner/signerer dokumentet.

Det gjør at virksomheter (som for eksempel sykehus) kan gjøre tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter om pasienter i kjernejournalen slik at helsepersonell utenfor sykehuset (som fastleger og legevakt) kan se journaldokumentene når de deltar i behandling av pasienten - og ikke på forhånd har mottatt opplysningene/dokumentene om pasienten. Det har ikke vært mulig frem til nå fordi de som jobber med pasienter i ulike deler av helsesektoren har ulike journalsystem som ikke "snakker sammen".

Behandlingsstedet som deler dokumenter, vil få færre henvendelser fra andre helseaktører. Informasjon som du som behandler anser som relevant for andre, er tilgjengelig.

I første omgang kan du henvise til helsenorge.no (lenken til dokumentdeling over på denne siden) hvor pasienten kan sperre for innsyn i journaldokumenter via kjernejournal. Hvis pasienten kun ønsker å sperre deler av journalen for innsyn via kjernejournal, eller sperre sin pasientjournal for innsyn internt, følger du prosedyren for sperring ved behandlingsstedet. 

Oslo universitetssykehus er den første virksomheten som tilgjengeliggjør journaldokumenter til et begrenset antall helsepersonell som er ansatt hos følgende behandlingssteder:

• Lovisenberg sykehus
• Diakonhjemmet sykehus
• Akershus universitetssykehus
• Allmenlegevakta (Oslo kommune – Helseetaten)
• Kommunal akutt døgnenhet (Helseetaten, Aker)
• Enkelte fastleger
• Karrestad Legesenter, Best Helse Nordstrand og Medisinsk Senter Fornebu

I desember begynte også helseforetakene i Helse Nord, nærmere bestemt Finnmarksykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset, å dele dokumenter med utvalgt helsepersonell hos følgende behandlingssteder:

• Sølvsuper helse- og velferdssenter i Bodø kommune
• Legevakten i Bodø
• Mørkved Legesenter

Oslo universitetssykehus deler også fra januar 2021 journaldokumenter med et nasjonalt fagutvalg bestående av noen få barneonkologer ved sykehusene:

• Drammen, Vestre Viken 
• Haukeland, Helse Bergen
• Sørlandet Sykehus
• St. Olav Hospital og UNN Universitetssykehuset i Nord Norge

I utprøvingsperioden er det et begrenset utvalg helsepersonell fra helseforetakene under, som kan få tilgang til et utvalg relevante journaldokumenter: 

Helse Sør-Øst: (fra november 2020)

• Lovisenberg sykehus
• Diakonhjemmet sykehus
• Akershus universitetssykehus
• Allmenlegevakta (Oslo, kommune – Helseetaten)
• Kommunal akutt døgnenhet (Helseetaten, Aker)
• Enkelte fastleger
• Karrestad Legesenter, Best Helse Nordstrand og Medisinsk Senter Fornebu

Helse Nord: (fra desember 2020)

• Sølvsuper helse- og velferdssenter i Bodø kommune
• Legevakten i Bodø
• Mørkved Legesenter

Oslo universitetssykehus deler også fra januar 2021 journaldokumenter med et nasjonalt fagutvalg bestående av noen få barneonkologer ved sykehusene:

• Drammen, Vestre Viken 
• Haukeland, Helse Bergen
• Sørlandet Sykehus
• St. Olav Hospital og UNN Universitetssykehuset i Nord Norge

På sikt skal journaldokumenter bli tilgjengelig på tvers av omsorgsnivåer, helseregioner og virksomheter. Det vil si at en fastlege i Bodø kan se utvalgte journaldokumenter for pasienten dersom han/hun har vært på sykehus på Østlandet eller i en annen helseregion. Det er uansett viktig å vite at de som ser dokumentene må ha et tjenstlig behov for å se dem - altså det er noe de trenger for å kunne yte forsvarlig helsehjelp.

I prøveperioden vil et begrenset utvalg av de mest sentrale journaldokumentene gjøres tilgjengelig via kjernejournal. Dokumentene inneholder typisk oppsummeringer av diagnostisering og behandling som er gjort av pasienten ved Oslo universitetssykehus HF eller Helse Nord RHF. Innen helsevesenet omtales dette som epikriser og sammenfatninger, herunder også polikliniske notater. Disse dokumentene deles i dag mellom helsepersonell, enten ved forespørsel fra annet helsepersonell og gjennom faks/brev/bud, eller ved brev eller elektronisk melding til utvalgte adressater.

I kjernejournal får helsepersonell en oversikt over aktuelle og tilgjengelige journaldokumenter om pasienten i en egen fane som de ser når de har logget seg inn i kjernejournal. Hvilke dokumenter som er tilgjengelige i oversikten, avhenger av hvilke dokumenter virksomhetene har valgt å gjøre tilgjengelige. Helsepersonellet kan ut fra oversikten velge enkeltdokumenter de vil åpne og lese i arbeidsflaten i kjernejournal.

Dette vil bli avgjort etter utprøvningen. Helse Sør-Øst ønsker raskest mulig å få helseforetakene i regionen som kilder. Oslo universitetssykehus vil da kunne se dokumenter fra de andre foretakene. Nasjonalt vil det bli en gradvis økning i antallet kilder fra spesialist- og primærhelsetjenesten, trolig over flere år. Oslo universitetssykehus og øvrige helseforetak i Helse Sør-Øst vil fortløpende kunne se dokumenter fra de nye kildene som kommer til.

Nei, det er vurdert at det ikke er nødvendig å gjøre det. Innhenting av disse opplysningene er tydelig hjemlet og krever ikke samtykke fra pasient. Ved å informere kan det i stedet føre til mer usikkerhet hos pasienten. Pasienter har allerede i dag en mulighet til å motsette seg deling av journaldokumenter og vi må legge til grunn at de som har et slikt behov allerede har brukt denne muligheten. I prinsippet har også helsepersonell anledning til å innhente denne typen informasjon, gjennom manuelle rutiner, i dag. 

Journaldokumenter fra Oslo universitetssykehus deles både med helsepersonell innad i Helse Sør-Øst og med en liten gruppe spesialister ved ulike sykehus rundt omkring i Norge. Se mer under "hvem er med i denne utprøvingen".

Sykehusene i Helse Nord deler kun med helsepersonell i sin region foreløpig.

Det er flere ting du kan sjekke selv:

• For MRS-registre er det viktig at du starter fra anbefalt startside https://mrs.nhn.no
• Du kan forsøke å gå inn på https://mrs.nhn.no/ i privat modus. En guide på hvordan du gjør det finner du her https://nettvett.no/slik-surfer-du-privat-i-nettleseren/
• Dersom det fungerer i privat modus tyder det på problemer med temporære filer. Da kan du tømme nettlesercachen og så prøve igjen i vanlig nettleser. Dette finner du en guide på her: https://nettvett.no/slik-tommer-du-nettleserdata/
• Hvis disse tipsene ikke fungerer ta kontakt med NHN Kundesenter (kundesenter@nhn.no eller tlf 24 20 00 00 og beskriv feilen

MRS-portalen https://mrs.nhn.no er anbefalt startside. Den inneholder korrekte linker til alle MRS-registre. (Helseregister.no brukes bare for å opprette bruker, endre bruker eller passord og søke om tilgang.)

Anbefalt startside er https://helseregister.no.

Brukere i Helse Midt og Helse Vest kan logge seg på en del register med smartkort. For de øvrige regionene vil pålogging fungere akkurat som før (med brukernavn, passord og SMS).

• Pålogging MRS med smartkort (Google Chrome)
• Pålogging MRS med smartkort (Internet Explorer)

Dette må du gjøre på selvbetjeningsportalen helseregister.no. Der kan du opprette bruker og deretter søke om tilgang til aktuelt register.

For registre som benytter Falk for tilgangsstyring og pålogging brukes selvbetjeningsportalen falk.nhn.no

For nasjonale eReg-registre: Ta kontakt med fagansvarlig for registeret.

• Hvilket register
• Kort beskrivelse av hva som er feil
• Alvorlighetsgrad (Kritisk (systemstopp, datatap), Alvorlig, Mindre alvorlig)
• Tidspunkt feilen skjedde, dette gjør det lettere å lete i logger.
• Rolle/bruker, hvilken rolle er i bruk, hva slags autorisasjon har den?
• Lokasjon, på hvilket sykehus skjer feilen
• Nettleser/system, nettleserversjon, op.sys
• Dialog/område/skjemadel, hvilket område, skjerm, vindu
• Forklaring av feil / faktisk resultat, hva får bruker som resultat (feilmelding, skjermbilde)
• Hva har du gjort, steg for steg
• Skjermbilde, alt-prntscrn (tar bare programvinduet) NB Fjern personidentifiserbar info
• Ønsket oppførsel / forventet resultat, hva bruker normalt forventer skal skje
• Reproduserbart? Har andre feilen, går det an å gjenskape feilen?

Bruk selvbetjeningsportalen helseregister.no, enten webskjema, epost eller telefon som er oppgitt på nettsida. Denne nettsida kan også brukes for å dobbeltsjekke om du benytter riktig brukernavn og passord ved MRS-pålogging. Det er samme pålogging til helseregister.no og til MRS-registre.

For registre som benytter Falk for tilgangsstyring og pålogging brukes selvbetjeningsportalen falk.nhn.no

Dette står i adressefeltet til nettleseren når du er inne og registrerer på et skjema, f.eks. https://mrs.nhn.no/hjertesvikt/HeartFailure/Edit/ (her står skjema-ID).

Nei. HelseID avgjør ikke spørsmål om tilgang til helseopplysninger eller tjenester, og avgjør heller ikke spørsmål om tjenstlig behov for tilgang til helseopplysninger. Det er tjenestetilbydere, for eksempel nasjonale e-helsetjenester, som setter krav til og utfører tilgangskontroll for tilgang til helseopplysninger. Det inkluderer å sette krav til nødvendig sikkerhetsnivå for autentisering/pålogging. Det er helsevirksomheten selv som har ansvaret for at det foreligger tjenstlig behov. HelseID bistår som mellomledd i prosessen med å autentisere brukere og beskytte underliggende e-helsetjenester.

Nei. HelseID kan ses på som en påloggingsløsning, men tjenesten introduserer ingen ny eID. Det er den enkelte helsevirksomhet sitt ansvar å sørge for at eget helsepersonell har tilgang på egnet eID. I stedet legger tjenesten til rette for gjenbruk av eID-er som allerede brukes i sektoren og som tilbys av anerkjente identitetstilbydere, slik som f.eks. BuyPass, Commfides og BankID. For tilgang til nasjonale e-helsetjenester kreves oftest eID på høyeste sikkerhetsnivå, som for tiden kun tilbys av nevnte kommersielle aktører.

BankID er en identitetstilbyder som tilbyr en måte å autentisere en bruker på, og som utsteder sin egen eID (elektronisk ID). HelseID tilbyr ingen egen eID, men tilbyr autentisering av brukere via flere ulike identitetstilbydere. Slik kan helsepersonell (evt. helsevirksomheter) selv velge om de vil benytte BankID, eller en annen identetitetstilbyder/eID som HelseID støtter.

Støtte for ulike identitetstilbydere, og ikke bare BankID for eksempel, er en viktig egenskap ved HelseID, da ulike e-helsetjenester og helsevirksomheter støtter eller foretrekker bruk av ulike eID-er.

ID-porten er en felles innloggingsløsning for mange offentlige tjenester på tvers av offentlig sektor. ID-porten brukes av av alle innbyggere i Norge. HelseID er en felles innloggingsløsning for helsesektoren spesifikt, som brukes av virksomheter og ansatte i sektoren. Den underliggende teknologien i HelseID er ganske lik ID-porten, men det er noen viktige tilleggsmekanismer som gjør at HelseID egner seg bedre for helsesektoren:

• HelseID er tilgjengelig både på internett og direkte i Helsenettet, et lukket nett for helsesektoren. Det gjør integrasjon og kommunikasjon med andre tjenester og helsevirksomheter i Helsenettet enklere. ID-porten driftes kun på det åpne internettet, og det kreves brannmur-åpninger eller proxy-oppsett for å nå denne tjenesten fra Helsenettet.
• HelseID muliggjør engangspålogging (forutsetter tekniske integrasjoner) på tvers av e-helsetjenester og fagsystemer, og bidrar dermed til en mer effektiv arbeidshverdag for helsepersonell. Helsepersonell kan enklere få tilgang til nødvendig informasjon, selv om de jobber i flere helsevirksomheter. HelseID bidrar dermed til effektiv utnyttelse av arbeidskraft i sektoren.
• Med HelseID vil helsepersonell få tilgang til e-helsetjenester på tvers av sektoren uavhengig av hvilken identitetstilbyder (innloggingsmetode) de benytter. Med HelseID kan man i dag bruke enkelte, og i fremtiden flere, sektorinterne identitetstilbydere og som ikke er tilgjengelige via ID-porten.
• HelseID bidrar til bedre informasjonssikkerhet ved å berike autentiseringsinformasjonen som brukes i tilgangsstyring.
• Som eneste aktør gjør HelseID oppslag i nasjonale registre (f.eks. HPR og PREG) på helsepersonell som forespør tilgang til en tjeneste, samt kobler sammen informasjon om helsepersonell med helsevirksomheten de jobber i. Dette er ikke mulig via ID-porten.
• HelseID gir tjenestetilbydere mulighet til å etablere individuelle begrensninger på hvem/hva som kan få tilgang til sin(e) tjeneste(r), for eksempel avhengig av helsepersonellets rolle, aktuell helsevirksomhet eller aktuelt system

HelseID er en tjeneste tilgjengelig i Helsenettet og på internett. Norsk Helsenett drifter HelseID og tjenesten er forbeholdt virksomheter som er medlemmer av Helsenettet og deres ansatte. Tjenesten gir økt tillit til at informasjonssikkerheten ivaretas når virksomheter og ansatte i helsesektoren samhandler digitalt. HelseID bidrar på denne måten til at helseopplysninger kan deles på en sikker og enkel måte.

Helse ID tilbyr funksjonalitet for pålogging (autentisering av identitet for helsepersonell, systemer og virksomheter) og sikring av tjenestetilbyderes API-er (autorisering av teknisk tilgang). Denne funksjonaliteten kan brukes som en viktig del av tilgangsstyring og -kontroll hos de ulike virksomhetene i sektoren.

HelseID løser flere sentrale utfordringer knyttet til digital samhandling og informasjonssikkerhet, men fritar ikke den enkelte virksomhet fra sitt selvstendige ansvar. Det er den enkelte virksomhet i sektoren som har endelig ansvar for å ivareta informasjonssikkerhet, basert på lover, forskrifter og Normen.

​​​​For medlemmer i helsenettet er ​Personregisteret inkludert. Kostnader for integrasjon på medlemmets side må dekkes av den enkelte aktør.

​​​​​​Tjenesten gir tilgang til søk og oppslag i data fra folkeregisteret, og er tilgjengelig for alle medlemmer av helsenettet, sykehus, kommuner, fastleger, tannleger, apotek og øvrige helseaktører. Merk at EPJ-leverandøren må ha utviklet integrasjon for dette.

​​​​Når en bruker slutter ved organisasjonen, må ansvarlig bestiller ved organisasjonen si opp tilgangen. Dette gjelder også dersom hele virksomhetens sier opp tjenesten. Avbestilling sendes skriftlig til Norsk Helsenett. Skjema for avbestilling mottas ved å ta kontakt med vårt kundesenter​.

​​​​​Tjenesten bestilles av ansvarlig/daglig leder i virksomheten via elektronisk bestillingsskjema.

Etter at Norsk Helsenett har mottatt signert bestilling, vil det systemmessig bli åpnet for tilgang til tjenesten. Det er mulig å etterbestille tjenesten for nye brukere ved å benytte samme elektroniske bestillingsskjema.

​Du må selv etablere interne løsninger for å integrere tjenesten mot dine pasientadministrative systemer.​

Før du kan bestille og ta i bruk tjenesten Personregisteret, må journal-leverandøren din lage en integrasjon. Norsk Helsenett tilbyr program til programgrensesnitt, slik at du gjør alle søk og oppslag fra ditt eget skjermbilde i journal-systemet. Ved å benytte integrasjonen kan kunden både få gjøre direkte spørringer og vaske eget register – uten ekstra kostnad.

Når Personregisteret (PREG) fases ut og erstattes av den nye Persontjenesten vil dagens PREG-tjeneste for hjelpenummer også fases ut. Ny tjeneste for Felles nasjonalt hjelpenummer må behandles videre hos NUIT (prioriteringsorgan for nasjonale IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren), og Helseregionene må prioritere saken inn i NUIT for å få det gjennomført.

Felles nasjonalt hjelpenummer skal gi helsesektoren en løsning for nasjonal unik personidentitet for de personene som ikke har fødselsnummer eller D-nummer eller dette ikke er kjent. Dette er nødvendig for å få til en fullstendig elektronisk kommunikasjon på tvers av virksomhetsgrensene, og er viktig for å sikre pasientsikkerheten når pasienten skal overføres mellom virksomheter.

Nei. Du må bruke adressen til møterommet når du ringer fra Skype for Busienss. Adressen kan se slik du: 123456@vm.nhn.no.

Adressen til Norsk Helsenetts NTP-server (Network Time Protocol) er: ntp.nhn.no

Vi anbefaler kundene våre å redusere risiko for nedetid ved å etablere redundante løsninger for steder der viktige applikasjoner er sentralisert. Les mer i informasjonsskrivet om diversitet og redundans.

Først og fremst gir det deg tilgang til en lukket og sikker digital samhandlingsarena for alle aktører i helsesektoren i Norge. Her kan du kommunisere og utveksle personopplysninger og pasientinformasjon på en sikker og lovlig måte.

Økt datasikkerhet

• En del av oppdraget til Norsk Helsenett er å drifte HelseCERT, helse- og omsorgssektorens nasjonale kompetansesenter for informasjonssikkerhet.
• Hovedoppgaven er å forebygge, oppdage, varsle og håndtere IKT-trusler i sektoren. HelseCERT gjennomfører en rekke tiltak som øker sikkerheten for alle som benytter Helsenettet

I tillegg til dette får du tilgang til en rekke andre offentlige tjenester:

• refusjonskrav og sykmelding
• pasientreiser
• røntgensvar
• henvising
• epikriser
• sikker dialog med andre deler av helsesektoren

Du får fri tilgang til et oppdatert adresseregister som har oversikt over alle aktører i Helsenettet, og du får satt opp en egen postkasse for sikker digital kommunikasjon.

Inkludert i medlemsavgiften kan du også kommunisere digitalt (sende og motta meldinger) med alle aktører i Helsenettet.

I samarbeid med flere leverandører tilbyr vi også gratis bruk av sikker programvare for fjerndrift.

Du får også ubegrenset tilgang til Norsk Helsenetts kundesenter 24/7 – alle dager i året.

Normen – eller norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten – er krav til personvern og informasjonssikkerhet som helsesektoren har utarbeidet og som er basert på lovverket. I visse tilfeller er kravene i normen strengere enn lovverket.

Alle tjenester i og bruk av Helsenettet er basert på disse kravene. På Direktoratet for e-helse sine nettsider (www.normen.no) kan du lese mer om hva dette betyr for de ulike virksomhetene, og for din virksomhet. Det finnes en rekke faktaark og gode veiledninger som er tilrettelagt for øvrige helseaktører og fysioterapeuter.

Dersom du eier helsenettilknytningen og hele kontoret skal flytte til nye lokaler, fyller du bare ut et flytteskjema, så ordner NHN flytting av helsenettlinjen for deg. Dette koster fra 5000,–

Har du en ASP online-løsning, tar du bare med deg denne, gir oss beskjed om ny adresse og om vi skal hjelpe deg å endre noe i adresseregisteret.

Har du linje levert fra egen leverandør må du ta flytting, oppsigelse eller endring med leverandøren. Du tar med deg vårt utstyr (NHN-ruter) til nytt lokale og kobler deg opp der. Du må gi oss beskjed om hvor du flytter, og ved behov kan du få hjelp av oss til å få ruteren koblet til i det nye lokalet.

Se prisoversikten.

Adresse: sikker.proxy.nhn.no

Vi tilbyr kun HTTP-proxy og ikke SOCKS-proxy.

Port: 8080

Alle nettlesere kan benyttes. For å kunne nå Internett må nettleserens proxy-innstillinger være satt til automatisk konfigurasjonsadresse: http://config.nhn.no/kunde.pac

Av hensyn til sikkerheten er det viktig at du alltid benytter sist oppdaterte versjon av aktuell nettleser.

Vi tilbyr kun HTTP-proxy og ikke SOCKS-proxy.

Se eksempler for oppsett av de mest brukte nettleserne:

• Microsoft Internet Explorer
• Mozilla Firefox
• Google Chrome
• Opera

Vi legger til rette for ulike valg av tilkoblinger. Hvilken løsning som er best, avhenger av dine behov. Om du har spørsmål eller trenger råd, kan det være lurt å ta en telefon til oss før du bestemmer deg.

Mer om valgene finner du i prisoversikten

En betalingsterminal fra Nets har ulikt oppsett i Helsenettet enn om den brukes på vanlig internett. Kontroller først at terminalen har kontakt med lokalnettet og at det ikke er brudd på ledninger e.l. Sjekk også om Nets kan ha gjennomført oppdateringer som kan ha endret oppsettet på terminalen.

Sjekkliste for korrekt oppsett på en vanlig Nets-betalingsterminal i Helsenett:

1. Automatisk tildelt lokal nettverksadresse (fra DHCP) skal fungere med Nets-terminal og anbefales hvis tilgjengelig.
2. Betalingsterminalen må være satt opp med betalingsaksess – Host IP 193.214.20.211 (ikke VPN).

Et vanlig problem med terminalene er når den er satt opp for vanlig internett med “secure access” (Host IP 91.102.24.142). Dette vil ikke fungere. Vi har sett at noen må kjøre “test” etter at korrekt oppsett er på plass.

Leverandøren av terminalen kan best veilede dersom du har behov for å endre oppsettet, og de kan gjerne ta kontakt med oss i Norsk Helsenett hvis de trenger nærmere forklaringer om oppsettet. Dette er ikke sensitiv informasjon, så denne meldingen kan godt videresendes til leverandørens brukerstøtte, dersom det er behov for det.

Stamnettet benyttes til å frakte mange ulike trafkktyper. Disse er av ulik kritikalitet for en virksomhet, både av hensyn til tjenestekvalitet og hva som er virksomhetskritisk. I stamnettet tilbyr vi derfor muligheten til å prioritere trafkken i ulike klasser. Dette sikrer at den trafkken som er mest sensitiv for forsinkelser og pakketap, blir prioritert først.Trafikk som er viktig for stamnettets funksjon, vil alltid bli gitt høyeste prioritet i nettet. Les mer i informasjonsskriv om Quality og Service (QoS). 

For å laste ned oppdateringer til Windows på maskiner som er i Helsenettet eller installere Office 365 må proxy konfigureres på systemnivå fra kommandolinjen. Dette gjøres ved å kjøre ledetekst som administrator og bruk følgende kommando:
netsh winhttp set proxy kunde.proxy.nhn.no:8080

Andre relaterte kommandoer:

• Vis gjeldende innstillinger: netsh winhttp show proxy
• Nullstill gjeldende innstillinger: netsh winhttp reset proxy

Først og fremst er det viktig å skille mellom bedriftsmarkedet og privatmarkedet. Alle leverandørene i markedet opererer med ulike priser for bedrifter og private kunder. Prisene til private er vesentlig lavere enn de som tilbys i bedriftsmarkedet.

Vi må nødvendigvis tilby tilgang via bedriftsmarkedet. Vi har gode tilbud fra underleverandørene på for eksempel fiber og kapasiteter opp til 100 Mbps. Vi jobber kontinuerlig for å oppnå så gode priser som mulig.

Ingen er i dag tvunget til å være tilknyttet Helsenettet, men en del av de løsningene som er nødvendig for å kunne levere helsetjenester i Norge, forutsetter at du er medlem av Helsenettet.

Helsenettet er en lukket og sikker digital samhandlingsarena for alle aktører i helsesektoren i Norge, dels fordi det er logisk og fysisk adskilt fra internett, og dels fordi nettet monitoreres aktivt av NHNs HelseCERT-tjeneste.

Det er i Helsenettet, som sikkert nettsamfunn, at den digitale samhandlingen foregår. Og det er ikke tilgjengelig for andre enn medlemmene. Som andre nettsamfunn er altså Helsenettet et sted du må være for å kunne utnytte de mulighetene og fordelene det gir.

Gjennom medlemskapet får du ikke bare tilgang til selve nettet, men også en rekke tjenester som elektronisk oppgjør og sykmelding, frikort, e-resept, pasientreiser, blodprøvesvar, røntgensvar, henvising, epikriser, adresseregister og mer.

Virksomheten som eier helsenettilknytningen står fritt til å ha vikar som bruker Helsenettet.

Vikaren må da være registrert som bruker i journalsystemet med eget brukernavn og passord, som ansatt. Vikaren føres opp som kommunikasjonspart under virksomhetens oppføring i adresseregisteret.

Ja, dere kan fint dele helsenettlinje.

Det er deres eget ansvar å ivareta sikkerheten ved deling og påse at oppsettet dere velger er i henhold til kravene i Norm for informasjonssikkerhet. NHN anbefaler også at dere lager en avtale mellom dere, for å ivareta ansvarsforholdet når det gjelder deling av helsenettlinjen.

• En av virksomhetene skal stå som ansvarlig for tilkoblingen til Helsenettet.
• Kostnader med intern kabling og tilrettelegging må dere selv ta ansvaret for.
• NHN kan gi råd og veiledning om hva som kan være lurt å tenke på samt bistå i å anbefale teknisk oppsett og løsning.
• Eksisterende kunde, eller eier og bestiller av linjen, bekrefter skriftlig til oss at de ønsker å dele helsenettlinjen.
• Begge kunder må være klar over at når de deler linjen, så deler de også kapasitet. Dette betyr i praksis at om den ene kunden belaster linjen full ut så vil den andre kunden kunne oppleve linjen som treg.

Selv om dere deler helsenettlinjen, skal alle virksomhetene ha en egen kundeavtale med NHN. En kundeavtale med NHN regulerer de juridiske forholdene for å ivareta kravene i normen. Det er fordi sikkerhetskravene NHN setter for alle som tar i bruk Helsenettet, er beskrevet i normen. (Tilknytningsavtalen/kundeavtalen med NHN innebærer at virksomhetens forpliktelser vedrørende sikkerhet hos andre virksomheter jf. personopplysningsforskriften §2-15, er ivaretatt ved kommunikasjon over Helsenettet).

Alle virksomheter med kundeavtale skal betale medlemsavgift. Medlemsavgiften er "inngangsbilletten" til den felles infrastrukturen og de mulighetene som Helsenettet representerer.

Dere kan benytte fiber som er i bygget.

Vi tilrettelegger for en løsning der du kan velge egen linjeleverandør (for eksempel den løsningen mange har gjennom husleien). Du overtar samtidig ansvaret for forbindelsen mellom NHN-ruter og Helsenettet. I praksis betyr dette at dersom helsenettforbindelsen går ned og du må ha hjelp til å få løst problemet med sambandet, ringer du internett-leverandøren din før du kontakter NHN.

Sikkerhets- og risikonivået ved tilgang til Helsenettet (og videre ut på internett) vil være det samme, uavhengig om du selv velger linjeleverandør eller linje levert av NHN.

Leveringstid 4-5 uker.

Medlemsavgiften er "inngangsbilletten" til den felles infrastrukturen og de mulighetene som Helsenettet representerer. Medlemsavgiften er ikke regulert av hvilke deler av tjenestetilbudet man faktisk benytter, men hva som tilbys. Prisen for medlemskap i Helsenettet er basert på fem ulike medlemskategorier.

• Spesialisthelsetjenesten betaler en avgift basert på antall behandlingsdøgn (statistikk fra Norsk Pasientregister – NPR)
• Kommunene betaler i forhold til folketall ut fra en "trappetrinnsstige"
• Fylkeskommunene (primært tannhelsetjenesten) betaler en fast pris
• Private sykehus og klinikker betaler en skjønnsmessig avgift
• Øvrige kunder betaler en i utgangspunktet fast avgift. Dette gjelder allmennleger, spesialister, tannleger, apotek og øvrige helseaktører. Se detaljer i prisoversikten.

Kundene må fylle ut alle punktene merket med stjerne. Det er opplysninger vi trenger for å kunne levere tilknytning til Helsenettet, og uten disse opplysningene vil prosessen kunne bli forsinket. Etasje og rom for utplassering av utstyr er også viktig å få med. Dette gjøres nå for det meste elektronisk fra hjemmesiden til Norsk Helsenett.

Alle som knytter seg til Helsenettet forplikter seg til å følge normen. Normen er en sammenstilling av lovverkets krav til informasjonssikkerhet, men stiller i noen tilfeller strengere krav enn lovverket. De fleste kravene i normen er derfor bindende for alle, uavhengig av om virksomheten ved avtale har forpliktet seg til å følge den.

Nei, vi må ha avtale/bestilling fra kun én organisasjon/virksomhet, og det er denne som blir fakturert for oppkobling og månedlig avgift. Kostnaden må derfor fordeles internt blant dem som skal tilknyttes Helsenettet. Det er denne virksomheten, med sitt organisasjonsnummer som eier helsenettilknytningen. De fleste legekontor er koblet opp slik, som en paraplyorganisasjon. Vi anbefaler deg å lese om å dele linjen, som også er oppført som spørsmål under.

Ved å benytte tjenester fra en godkjent tredjepartsleverandør i helsenettet kan du være trygg på at følgende forhold er ivaretatt:

• leverandøren har forpliktet seg til å etterleve kravene i Norm for informasjonssikkerhet.
• leverandøren har dokumentert at tjenesten blir levert og produsert i et miljø som lever opp til sektorens krav
• Norsk Helsenett har gjennom avtale rett til å gjennomføre revisjon hos leverandøren for å sikre at tjenestene oppfyller sektorens krav

Tredjepartsleverandører er organisasjoner som tilbyr sine tjenester gjennom helsenettet, blant andre:

• drifts- og systemleverandører
• offentlige registre og databaser
• regionale og lokale IT-organisasjoner
• røntgeninstitutt, laboratorier, apotek osv.

Forholdet mellom en tredjepartsleverandør og Norsk Helsenett reguleres gjennom en egen avtale. Denne forutsetter at tredjepartsleverandøren oppfyller viktige krav innen sikkerhet og ​etterspørsel.​

Følgende leverandører tilbyr IP-telefoni i Helsenettet:

• APERIA (*tidligere Mitec)
  Godkjent tjeneste Aperia-phonect IPtelefoni
• VCOM
  Godkjent tjeneste IP telefoni Vcom
• PASIENTSKY (Hosting)
  Godkjent tjenesten PatientSky VoIP
• IKTnor AS
  Godkjent for telefoniløsninger og IP telefoni

​En tredjepartstjeneste bestilles direkte fra den aktuelle tredjepart, som selv er ansvarlig for sine tjenester. Norsk Helsenett har ikke ytterligere ansvar for dette utover forhold som reguleres gjennom avtalen mellom Norsk Helsenett og den aktuelle tredjepart.​

​For at en tjenestetilbyder skal kunne bli en tredjepartsleverandør i helsenettet, må disse forholdene oppfylles:

• tjenestene som leveres skal være begrunnet i behov hos våre kunder
• miljøet tjenestene produseres i og leveres fra går gjennom en teknisk og sikkerhetsmessig vurdering og godkjenning hos Norsk Helsenett
• det må inngås egen avtale. Denne forplikter bl.a. leverandøren til å etterleve sektorens krav til informasjonssikkerhet gjennom Norm for informasjonssikkerhet.

Ønsker din virksomhet å bli en tjenesteleverandør i helsenettet? Ta kontakt med oss via kundesenter@nhn.no.​

Ved å bli en godkjent tredjepartsleverandør i Helsenettet

• kan leverandøren effektivt levere sine tjenester til alle sine kunder i helsenettet gjennom én tilknytning
• er det enkelt å utvide tjenesteleveransene til stadig nye kunder som etterspør tjenesten vil leverandøren fremstå som en egnet tjenesteleverandør ovenfor kundene, som vet at
• Norsk Helsenett har kvalitetssikret leverandøren og deres tjenester i forhold til kundenes behov og krav
• får leverandøren lenke til eget nettsted på våre nettsider​

Ønsker du demo, video eller et møte? Kontakt Atea på e-post video.nhn@atea.no​.

Virksomheten din kan ha brannmur som blokkerer trafikken fra videokonferanseutstyret. Da kan du oppleve tekniske problemer som for eksempel at

• du ikke får koblet opp en videosamtale
• du ser bare bilde, men har ikke lyd
• du har bare lyd, men ser ikke bilde

Her er informasjon om nødvendige brannmuråpninger som IT-avdelingen/IT-tekniker i virksomheten din trenger:

Vi anbefaler en båndbredde på 10 MB/s for å gjennomføre et stabilt videomøte.

Nei. Da må du også bruke Skype for Business. Eventuelt kan du be de som har invitert deg om å ringe til et virtuelt møterom som dere har. De kan bruke Skype for Business og du kan bruke videokonferanseutstyret.

• Det er viktig at du har riktig nettleser og tilgang til den i god tid før din konsultasjon
• Sørg for at smarttelefonen, nettbrettet eller PC du bruker er koblet til strøm (ev. at batteriet er fulladet)
• Sitt gjerne i et lukket rom eller et egnet område slik at ikke uvedkommende hører samtalen
• God belysning er viktig, men unngå direkte lyskilder i bakgrunn av bildet for best mulig bildekvalitet
• For best mulig lyd, bruk hodetelefoner
• Ha telefon og kontaktinformasjon fra innkallingen klar i tilfelle du trenger dette under møtet.

Her finenr du brukerveiledning for join.nhn.no.

For å delta i en videokonsultasjon, må du ha en smarttelefon, nettbrett eller PC med kamera og mikrofon. Utstyret må være koblet til internett. Internettforbindelsen må være stabil (WIFI/4G).

Krav til nettleser er: Chrome, Edge, Firefox eller Safari (Internet Explorer virker ikke).

Alle som deltar i konsultasjonen, må følge helsepersonelloven og regler om taushetsplikt.

Selve videosamtalen er sikker (kryptert) og blir ikke lagret, slik at opplysninger om deg ikke skal komme på avveie.

Med virtuelle møterom følger det med en PIN-kode til møteverten. Møteverten taster inn PIN-koden før samtalen starter. Møteverten har kontroll over rommet og er den eneste som kan

• låse rommet
• bestemme hvilke deltakere som skal slippes inn
• slå av mikrofonen til deltakerne
• koble fra alle deltakerne

PIN-koden skal ikke deles med de andre deltakerne.

Brukerveiledning for oppsett av strømming fra et virtuelt auditorium (PDF)

Send en e-post til kundesenter@nhn.no. Henvendelsen må komme fra e-postadressen til den som er registrert som ansvarlig for møterommet. PIN-koden sendes på SMS. 

Behandler, pasient og tegnspråktolk ringer inn til det virtuelle møterommet. For at pasienten skal kunne se både behandler og tegnspråktolk like godt, kan vi gjøre justeringer i oppsettet på skjermen. Ta kontakt med kundesenteret på telefon 24 20 00 00 eller e-post kundesenter@nhn.no i forkant av møtet. Oppgi adressen til møterommet dere skal bruke og be om å få endret oppsett til 4+0.

Nei. Man trenger kun ett virtuelt møterom som alle deltakerne ringer inn til. Et virtuelt møterom har sitt eget nummer. Den som kaller inn til møtet oppgir dette nummeret til alle som skal delta i samtalen.