Du er her: Forside Samhandling Helhetlig pasientforløp 5. Faglige utdypninger 5.4 Effektive tiltak knyttet til utskriving av pasienter

5.4 Effektive tiltak knyttet til utskriving av pasienter

Sammenstiller man forskningen på de største pasientgruppene (slagpasienter, kronisk lungesyke, hjertepasienter, hofteopererte og geriatriske pasienter) finner man flere fellestrekk i opplegg som har hatt dokumentert effekt.

Disse er:

  • Tidlig mobilisering og tidlig utskriving er begge forhold som gir bedre resultater. Tidlig mobilisering har for eksempel vært helt sentralt i alle de slagenhetsstudier som har gitt gode resultater, inklusive bedre overlevelse. At tidlig utskriving i seg selv også gir bedre resultater er kanskje mindre kjent, men like fullt relativt godt dokumentert.  Når det gjelder det å unngå innleggelse ved å flytte all behandling hjem (hospital at home), så ser det ut til at resultatene på kort sikt er positive, men lengre sikt kan det gi flere innleggelser. For å få til tidlig utskriving må det innarbeides faste rutiner for tidlig varsling av innleggelser og dialog frem til utskrivingen.
  • Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser gir de beste resultatene, dvs. hjemme eller så nære hjemmemiljøet som mulig. Det foreligger ingen sikker forklaring på hvorfor det er slik, men trolig motiverer kjent miljø til å ta opp igjen tidligere gjøremål. Det understøttes også av at pasienter som får arbeidstrening med det de kan, gjør at folk raskere greier seg bedre selv. Rehabiliteringstiltaket med mest gjennomgående virkning og på tvers av alle diagnoser, er fysisk trening. Fysisk trening er også det som virker best på sykehjemspasienter eller allmennsvekkede pasienter generelt. Helsedirektoratet har utgitt en forskningsbasert veileder om fysisk aktivitet (Aktivitetshåndboken).
  • Hjemmebesøk etter utskriving er et virkningsfullt tiltak hvis det har en gjennomarbeidet plan og skjer så tidlig som mulig til alle eldre eller kronikere som utskrives. Det er gjort forsøk med slike hjemmebesøk fra spesialisthelsetjenesten, evt. spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten sammen. Strukturerte hjemmebesøk har i noen undersøkelser redusert dødelighet og behov for langtidsopphold i sykehjem. Det er vist at det kan redusere eller utsette behov for nye innleggelser også med andre former for oppfølging av pasienter hjemme, for eksempel telefon eller videokontakt.
  • Intermediæropphold. Når førstegangsinnlagte pasienter eller pasienter med vesentlig endret funksjonsnivå skal utskrives til eget hjem, gir det store utfordringer for omsorgtjenestene mht. å overskue de problemstillingene dette utløser.  En kort observasjon av pasienten i en seng i et sykehusmiljø, ivaretatt av sykehusets personale, gir et dårlig grunnlag for å forstå de problemene som møter pasienten når han eller hun skal klare seg på egen hånd med betydelig mindre hjelp. Et intermediæropphold i en forsterket avdeling i sykehjem gir muligheter til observasjon, mer tid til planlegging og fullføring av rehabiliteringsbehov. Det er vist at pasienter da kan greie seg med mindre hjelp hjemme og det gir en bedre helsetilstand generelt, færre reinnleggelser og lengre overlevelse.
  • Pasientopplæring. I samband med utskrivingen er det gjort vellykkede forsøk med strukturert individuell (evt. i en liten gruppe) undervisning og ferdighetstrening av 1-2 timers varighet på avdelingen eller poliklinikken. Når pasienten skal hjem er et tidspunkt da pasienten er spesielt motivert. I hvilken grad pasienter tar til seg veiledning og råd er stekt knyttet til deres tiltro til egne muligheter for å håndtere oppgaver og oppsatte mål (perceived self-efficacy). Dette kan påvirkes gjennom såkalt emnerettet kommunikasjon, eller endringsfokusert rådgivning.  Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder og video om teknikken («Å snakke om endring»). Kommuner bør i avtaler med spesialisthelsetjenesten sikre seg at avdelingene gjennomfører individuell veiledning av pasienter før pasienten kan godtas som utskrivningsklar.

  • Involvering av pårørende er et av de mest sentrale tiltakene skal man bygge opp en trygg ramme og opplevelse av mestring rundt pasienter som skal utskrives til hjemmet. Pårørende involvering bedrer sosial fungering og reduserer sjansen for nye innleggelser. Helsedirektoratet har på bakgrunn av dette utarbeidet en veileder for pårørende involvering, riktignok rettet mot psykiatri, men hvor mye lar seg applisere generelt (Pårørende - en ressurs). Den beskriver hvem som tar kontakt når og innholdet i kontakten mm. Pårørende bør informeres og involveres i god tid før pasienten skrives ut fra en behandlingsenhet og i en del tilfeller også delta i opplæringen.
  • Fagfellekonferanse. Det har i Norge ikke vært satt i system at annet helsepersonell enn leger i kommune­helsetjenesten kan konferere med spesialisthelsetjenesten, for eksempel sine kollegaer, for å få veiledning/kunne stille spørsmål om konkrete pasienter.  Når det inntrer forverring hos pasienter med kronisk sykdom i hjemmetjenestene er rutinen at legevakten kontaktes. Det mange av forsøkene over har vist, er at erfarne sykepleiere på spesial­avdelingene ofte kjenner pasientene det gjelder godt og har lang erfaring med hvilken behandling som har vært vellykket for pasienten, og kan slik forebygge behov for øyeblikkelig hjelp innleggelse eller reinnleggelse.

(tilbake til pasientforløpet ved utskriving)

 

Side-alternativer